Hopp til innhold

Carl Grimberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carl Grimberg
Født22. sep. 1875[1][2]Rediger på Wikidata
Domkyrkoförsamlingen i Göteborg[1]
Død11. juni 1941[1]Rediger på Wikidata (65 år)
Danderyds församling[1]
BeskjeftigelseHistoriker Rediger på Wikidata
NasjonalitetSverige
GravlagtDjursholms begravningsplats (1941–)[3]

Carl Gustaf Grimberg (født 22. september 1876 i Göteborg i Sverige, død 11. juni 1941 i Djursholm) var en svensk historiker som er kjent for sine historiebøker Svenska folkets underbara öden og sin Världshistoria som også ble utgitt i Norge og Danmark.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Carl Grimberg var sønn av læreren Joel Grimberg og hans hustru Charlotta, født Andersson.

Grimberg ble filosofie kandidat ved Göteborgs högskola i 1896, filosofie licentiat der i 1902, filosofie doktor der i 1903 med avhandlingen De diplomatiska förbindelserna mellan Sverige och Preussen 1804–1808 og lærer ved Göteborgs realläroverk 1897–1901; ved Göteborgs høyere samskola 1901–03; ved Wallinska skolan 1903–04 samt ved Lundsbergs skola i Värmland 1904–08. Han var dosent i historie ved Göteborgs högskola 1906–1908, lektor ved Uppsala universitet 1907–08 og sjef för P.A. Norstedt & Söners litterære avdeling 1908–1918.

Grimberg forlot en lovende universitetskarriere for helt å egne seg til folkeutdannelse. Hans store verk i ni bind, Svenska folkets underbara öden, utkom i løpet av elleve år, fra 1913 til 1924, med supplementbind i ytterligere seks år, fra 1932 til 1938. Verket gjorde forfatteren ikke bare kjent i Sverige, men også meget populær og til sin tids Anders Fryxell eller Herman Lindqvist, men med det unntak at Grimberg faktisk var historiker.

Navnet Grimberg er blitt synonymt med populærhistoriker. Grimberg så historien fra kongenes og statsledernes synsvinkel. Historien ble fremstilt som et drama der kongenes beslutninger og personlighet avgjorde utfallet av storpolitiske hendelser. Grimberg begrunnet denne fremstillingsformen ved innlevelse i «viktige personers» liv, ville en kunne «lære av historien».

Den norske forlagsdirektøren på J. W. Cappelens Forlag AS, Henrik Groth, gjorde Grimberg kjent over hele Norden i løpet av 1950-tallet. Groth mente Cappelen trengte et historieverk og fant en traust, svensk utgivelse. Han tok denne, splittet den opp på 22 bind i format og størrelse med en tradisjonell roman, fylte disse opp med illustrasjoner som uavhengig av teksten kommenterte den, og fikk oppdaterte Grimbergs svakere punkter av rektor Haakon Holmboe og andre historikere. Historieverket i Groths innpakning skapte forlagshistorie ved at det solgte over all forventning og kom ut i flere opplag. Groths konsept ble eksportert tilbake til Sverige og tilsvarende utgivelser kom også ut i Danmark. Grimberg ble også oversatt til andre språk, blant annet finsk.

Utgivelser i Norge

[rediger | rediger kilde]

Den første norske utgaven av Grimbergs verdenshistorie hadde tittelen Menneskenes Liv og Historie, og ble utgitt i årene 1955–1962. Utgivelsen bestod av 22 bind. Etter omtalen av Neandertalerne, gjengis verdenshistorien fra det gamle Egypt frem til andre verdenskrigs slutt.

En revidert utgave («Annen reviderte og forøkede utgave») ble påbegynt i 1958, «vesentlig på grunn av de fremskritt forskningen har gjort siden den gang Grimbergs bok ble skrevet»,[4] men også fordi man ønsket å skrive verdenshistorien etter andre verdenskrig. Bind 16–20 ble for det meste revidert av historikeren Ragnar Svanström: «Dette bindet inneholder de siste kapitler Carl Grimberg selv rakk å skrive før sin død. … Fil. dr. Ragnar Svanström har redigert bindet og har også skrevet det meste. Bare siste del … er skrevet av fil. lic. Bernhard Tarschys».[5]

Bind 21 ble skrevet av Chr. A.R. Christensen og A. St. Langeland.[6] Et historisk atlas (bind 22) ble utgitt av Oddvar Bjørklund, Haakon Holmboe og Anders Røhr i 1962.

Tilleggsbind 1 ble skrevet av A.St. Langeland, og utgitt i 1969. Tilleggsbind 2 ble skrevet av A. St. Langeland og Haakon Holmboe, og utgitt i 1969; en ny utgave ved Harald Munthe-Kaas, ble utgitt i 1981. Tilleggsbind 3 ble skrevet av Jarle Simensen, og utgitt i 1970. Tilleggsbind 4 ble skrevet av Arild Hvidtfeldt og Niels Amstrup og utgitt i 1974. Tilleggsbind 5 ble skrevet av Arild Hvidtfeldt og utgitt i 1977.

I årene 1958–1977 utga J. W. Cappelens forlag andre utgave i form av 22 bind + 5 tilleggsbind med samme tittel, layout og innbinding.

Tredje utgave (1965–1967) var en revisjon av de 22 første bindene. Fjerde utgave bestod av en ny revisjon av de 22 første bindene (1975–1976); i tillegg ble Verdenshistorien etter 1945, av den danske historikeren Erling Bjøl, tilføyd som bind 23–25 (1973–1974).

Femte utgave (ISBN 82-02-04109-0), bestående av 25 bind og 5 tilleggsbind, ble utgitt i 1978.

# Tittel Innhold År
1 Egypt–Forasia Kulturens morgen
Egypterne
Babylonere og Assyrere
1958
2 Forasia–Hellas Assyrisk og Babylonsk kultur
Hetitter og Syriske folk
Medere og Persere
Den egeiske kulturen
Hellenernes sagntid. Det patriarkalske kongedømme
1959
3 Hellas Økonomiske og sosiale omveltninger i Hellas
Jonisk kultur, lyrikk og filosofi
Den første store kraftprøve mellom øst og vest
Perikles' Lykkelige tidsalder
Krig mellom brødre
Vitenskapens første storhetstid
Den gamle attiske komedie
1959
4 Hellas–Roma Hellas' politiske forfall
Makedonias hegemoni
Hellenismen
Italia før romerne
Romas sagatid
Romas helte- og storhetstid
1959
5 Roma Romas helte- og storhetstid
Den eldste romerske litteratur
Revolusjonstiden
1959
6 Roma Keisertiden
Verdensriket begynner å rakne i sømmene
1959
7 Folkevandringene De store germanske folkevandringene
Lysende skikkelser i mørke århundrer
Den arabiske folkevandring
Karolingertiden
Vikingtogene
1959
8 Korstogstiden Det tyske rike gjenreises og opplever en ny storhetstid
Korstogstiden
Fra korstogstidens tankeverden til religiøse følelsesliv
1960
9 Hansa-Rosekrig Keiserdømmets rolle i middelalderen er utspilt
En nedgangstid også for pavedømmet
Italias litterære storhetstid
De engelsk-franske hundreårskrigene
Rosekrigene
1960
10 Renessansen Korset og halvmånen
Den spanske enhetsstaten oppstår
Fra senmiddelalderens tenkning
Italiensk renessanse
Renessansekunsten i Italia
1960
11 Oppdagelser–reformasjon Renessanse og humanhisme nord for alpene
Keiser Karl 5.s tid. De store reformatorer
1960
12 Karl 5.–Filip 2. Keiser Karl 5.s tid. Tyrkerfaren og Henrik 8.s England
Reformasjonstidens store naturforskere
Et lysende århundre for Sydeuropeisk skjønnlitteratur
Den spanske malerkunsts storhetstid
Filip 2. og hans tid
Den nederlandske, flamske og Hollandske kunsts storhetstid
1960
13 Religionskrigene Hugenottkrigene
England på slutten av 1500-tallet
Den siste store religionskrig
England i begynnelsen av 1600-tallet
1960
14 Ludvig 14.s tidsalder Da de store tenkere var naturforskere og matematikere
Ludvig 14.s tidsalder
1960
15 Den spanske arvefølgekrig, Russland og Polen, England på 1700-tallet Ludvig 14.s tidsalder. Den spanske arvefølgekrig
Russlands eldste historie
Peter 1. og den nordiske krig
Polens eldste historie
England tar ledelsen
1961
16 Engelsk og fransk åndsliv på 1700-tallet, Amerika–India En stor tid i engelsk kulturhistorie
Nord-Amerika
India
L´ancien régime i Frankrike
1961
17 Tyrkia, Østerrike og Preussen, den franske revolusjon Tyrkia, Østerrike og Preussen
Storm over imperiet
Frihet, Likhet og brorskap
1961
18 Napoleon–Victoria Napoleons ørner
Jern, kull, bomull og maskiner
Reaksjon og revolusjon
1961
19 Liberalisme–nasjonalisme Det kommunistiske manifest
«Å få våkne blant stjernene»
«Mot demokrater hjelper kun soldater»
Viktorianere
Louis Napoléon
Storm over Krim
Det annet keiserdømme
Utflukt til Italia
Vendepunktet
Fedrelandet i fare
Den nordamerikanske borgerkrig
1961
20 Imperialisme–demokrati Dollarfyrstene
Den hvite manns byrde
Den lange freden
«Nå slukkes lysene»
1961
21 Vår egen tid Tiden 1914-1945
«Fagre Nye Verden»
1961
22 Historisk atlas. Hovedregister Oldtiden
Middelalderen
Nyere tid
Vårt eget århundre
1962
I Kina, Japan, Korea Kina
Japan
Korea
1969
II India og Sørøst-Asia India
Ceylon
Bak-India
Indonesia
1969
III Afrika De første mennesker og bosettingen av Afrika
Sivilisasjon og kulturspredning
Fremmedstyre og berberreisning i Nord-Afrika
Negerrikene sør for Sahara
Handel og kolonisering i Øst-Afrika
Kongedømmene sør for regnskogen
Slavehandelen i Vest-Afrika
Kolonisering av tropisk Afrika
Motstand og erobring i Nord-Afrika
Europeisk velde i det sørlige Afrika
Kolonitid i tropisk Afrika
Avkolonisering
Det uavhengige Afrika
1970
IV Latin-Amerika
ISBN 82-02-03234-2
1974
V Nord-Amerika
ISBN 82-02-03646-1
1977
23 Duellen uten ende.
Internasjonal politikk etter 1945.
ISBN 82-02-02728-4
Atomalderen
Fra samarbeid til kald krig
Styrkeprøve i Europa
Styrkeprøve i Østen
Urolig sameksistens
Mot avgrunnens rand
Ustabil balanse
Den Annen Vietnam-krig
Midtøsten mellom Øst og Vest
«Midtens rike» og «Riket i midten»
1973
24 De rike samfunn.
De vestlige land og Japan etter 1945.
ISBN 82-02-02731-4
Skipets verden
USA – Den nye verdensmakt
Canada – Amerikas nordboere
Storbritannia – En verdensmakt på føderåd
Det fornyede Frankrike
Kjemedvergen Vest-Tyskland År 0
Norden – Demokratiets laboratorier
Solsiden
Stillehavsverdenen
Det nye industrisamfunn
1974
25 Revolusjonens og sultens verden.
Internasjonal politikk etter 1945.
ISBN 82-02-02734-9
Den Annen verdensmakt – Sovjetunionen
Det Andre Europa – Østblokken
Kina –En tredje supermakt?
Den Tredje verden
Allahs og oljens verden
Øst for Suez
Øst for Sahara
Det Andre Amerika –Latin-Amerika
Nord og Sør
1974

Den norske Bokklubben utga en utgave for sine medlemmer: Denne utgaven var på 33 bind og kom i bortimot 20 000 eksemplarer fordelt på to opplag. Et første opplag fra (1983) til (1987) og et andre opplag fra (1987) til (1990).

Cappelen gav ut en jubileumsutgave av de opprinnelige 22 bind i 1990.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, «Carl G Grimberg», Svensk biografisk leksikon-ID 13202[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Babelio, oppført som Carl Gustaf Grimberg, Babelio forfatter-ID 164477[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ oppført som Carl Gustaf Grimberg, www.finngraven.se, besøkt 18. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Bind 1, 2. utgave, Forord, s. 4
  5. ^ Bind 16, 2. utgave, Forord, s. 1
  6. ^ Bind 21, 2. utgave, Forord, s. 1

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]