Bythinoplectini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bythinoplectini
Pselaphinae Plansje fra Descriptive catalogue of the coleoptera of South Africa (1897) av Louis Péringuey
Pselaphinae Plansje fra Descriptive catalogue of the coleoptera of South Africa (1897) av Louis Péringuey
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pselaphinae
Norsk(e) navn: køllebiller[1]
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Biller
Familie: Kortvinger
Antall arter: 9000, 29 arter funnet i Norge
Habitat:
Utbredelse: alle verdensdeler
Delgrupper:
  • Bibloporus
  • Bibloplectus
  • Euplectus
  • Trimium
  • Batrisodes
  • Bryaxis
  • Trichonyx
  • Tychus
  • Rybaxis
  • Brachygluta
  • Reichenbachia
  • Trissemus
  • Pselaphaulax
  • Pselaphus
  • Tyrus
  • Claviger

Køllebiller (Pselaphinae) er en gruppe av små, rødlige eller brunlige biller, der mange av artene er knyttet til maur. De ble før gjerne regnet som en egen familie men nyere fylogenetiske undersøkelser tyder på at de bør regnes som en undergruppe av kortvinger (Staphylinidae).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små (0,5 – 6 mm), rødaktige eller gulaktige biller, bakkroppen er mye bredere enn forkroppen. Hodet er omtrent så langt som bredt, ofte med påfallende groper eller utvekster. Fasettøynene er vanligvis små og noe utstående, hos noen arter mangler de helt. Antennene er ganske lange og kraftige, lett kølleformede. Det nest-innerste leddet er ofte mer eller mindre kuleformet og kan ha påfallende utvekster. Palpene (munnfølerne) er ofte lange med et kølleformet ytterste ledd. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så langt som bredt, vanligvis bredest foran midten, ofte med påfallende groper eller furer. Dekkvingene er mer eller mindre runde i omriss, med tydelige skuldre. og mye bredere enn brystskjoldet. De er vanligvis glatte og blanke, med en eller flere dype lengdefurer. De to eller tre bakerste bakkroppsleddene stikker ut bak dekkvingene. Beina er ofte forholdsvis lange og kraftige, gjerne med fortykkede lår.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De voksne billene finnes gjerne i råtnende plantemateriale, som kompost, løvstrø, under bark eller lignende. De fleste lever sannsynligvis av midd og andre små leddyr. Arten Bryaxis puncticollis er meget vanlig i løvstrø i norske skoger. En god del arter er knyttet til maur, såkalte myrmekofiler. Den mest kjente av disse er blind køllebille, Claviger testaceus, som lever i koloniene til gul jordmaur, Lasius flavus. Disse små, gulaktige billene, som mangler øyne, er helt avhengige av maurene. På bakkroppen har billen noen hårtufser som skiller ut et stoff som maurene er svært glade i – det har neppe noen næringsverdi, men kan kanskje fungere som et rusmiddel. Maurene slikker i seg stoffet fra hårtufsene. Skulle maurkolonien bli forstyrret, for eksempel hvis man løfter opp steinen de lever under, bærer maurarbeiderne billene i sikkerhet sammen med koloniens larver og pupper.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. november 2020. Besøkt 15. november 2020. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata