Butler–Volmer ligningen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

I elektrokjemi beskriver Butler–Volmer ligningen (oppkalt etter John Alfred Valentine Butler[1] og Max Volmer) en av de mest fundamentale forholdene i elektrokjemisk kinetikk. Den beskriver hvordan den elektriske strømmen gjennom en elektrode avhenger av spenningsforskjellen mellom elektroden og bulkelektrolytten for en enkel, unimolekylær redoksreaksjon, med tanke på at både en katodisk og en anodisk reaksjon oppstår på den samme elektroden.[2]

Butler-Volmer ligningen[rediger | rediger kilde]

Den øvre grafen viser strømtettheten som funksjon av overpotensialet η. Den anodiske og katodiske strømtettheten er vist som henholdsvis ja og jc for α = αa = αc = 0,5 og j0 = 1mAcm−2 (nær verdier for platina og palladium). Den nedre grafen viser det logaritmiske plottet for forskjellige verdier av α (Tafelplott)

Butler–Volmer ligningen er:

eller i en mer kompakt form:

hvor:

  • : elektrodestrømtetthet, A/m2 (definert som j = I/S)
  • : utveksling strømtettheten, A/m2
  • : elektrodepotensialet, V
  • : likevektspotensialet, V
  • : absolutt temperatur, K
  • : antall elektroner som er involvert i elektrodereaksjonen
  • : Faradays konstant
  • : universell gasskonstant
  • : såkalt katodisk ladningsoverføringskoeffisient, dimensjonsløs
  • : såkalt anodisk ladningsoverføringskoeffisient, dimensjonsløs
  • : aktivering overpotensialet (definert som ).

Figuren til høyre viser tomter som er gyldige for .

De begrensende tilfellene[rediger | rediger kilde]

Det er to begrensende tilfeller av Butler – Volmer-ligningen:

  • det lave overpotensielle området (kalt "polarisasjonsmotstand", dvs. når E ≈ Eeq), der Butler – Volmer-ligningen forenkler til:
;
  • den høye overpotensielle regionen, der Butler–Volmer-ligningen forenkler til Tafel-ligningen. Når , første periode dominerer, og når andre periode dominerer.
for en katodisk reaksjon, når E << Eeq, or
for en anodisk reaksjon, når E >> Eeq

hvor og er konstanter (for en gitt reaksjon og temperatur) og kalles Tafel-ligningskonstanter. De teoretiske verdiene til Tafel-ligningskonstantene er forskjellige for de katodiske og anodiske prosessene. Imidlertid Tafel-skråningen kan defineres som:

hvor er den faradaiske strømmen, uttrykt som , blir og de henholdsvis katodiske og anodiske delstrømmene.

Den utvidede Butler–Volmer-ligningen[rediger | rediger kilde]

Den mer generelle formen for Butler–Volmer-ligningen, som gjelder de masseoverføringsbetingede forholdene, kan skrives som:[3]

hvor:

  • j er strømtettheten, A/m2,
  • co og cr referere til konsentrasjonen av speciet som skal oksideres og reduseres, henholdsvis,
  • c(0,t) er den tidsavhengige konsentrasjonen på avstanden null fra overflaten til elektroden.

Ovennevnte form forenkler den konvensjonelle (vist øverst i artikkelen) når konsentrasjonen av den elektroaktive arten ved overflaten er lik den i bulk.

Det er to hastigheter som bestemmer strøm-spenningsforholdet for en elektrode. Først er hastigheten på den kjemiske reaksjonen ved elektroden, som forbruker reaktanter og produserer produkter. Dette er kjent som overføringshastigheten. Den andre er hastigheten hvormed reaktanter tilføres, og produkter fjernes, fra elektroderegionen ved forskjellige prosesser, inkludert diffusjon, migrasjon og konveksjon. Sistnevnte er kjent som masseoverføringshastigheten. Disse to hastighetene bestemmer konsentrasjonene av reaktantene og produktene ved elektroden, som i sin tur bestemmes av dem. Den tregeste av disse hastighetene vil avgjøre prosessens samlede hastighet.

Den enkle Butler–Volmer ligningen antar at konsentrasjonene ved elektroden er praktisk talt lik konsentrasjonene i bulkelektrolytten, slik at strømmen kun kan uttrykkes som en funksjon av potensialet. Med andre ord antar det at masseoverføringshastigheten er mye større enn reaksjonshastigheten, og at reaksjonen domineres av den langsommere kjemiske reaksjonshastigheten. Til tross for denne begrensningen er nytten av Butler – Volmer-ligningen i elektrokjemi bred, og den blir ofte ansett for å være "sentral i den fenomenologiske elektrodekinetikken".[4]

Den utvidede Butler-Volmer-ligningen gir ikke denne antagelsen, men tar heller konsentrasjonene ved elektroden som gitt, og gir et forhold der strømmen uttrykkes som en funksjon ikke bare av potensialet, men også av de gitte konsentrasjonene. Masseoverføringshastigheten kan være relativt liten, men den eneste effekten på den kjemiske reaksjonen er gjennom de endrede (gitte) konsentrasjonene. Konsentrasjonene er faktisk også en funksjon av potensialet. En full behandling, som bare gir strømmen som en funksjon av potensialet, vil uttrykkes av den utvidede Butler-Volmer-ligningen, men vil kreve eksplisitt inkludering av masseoverføringseffekter for å uttrykke konsentrasjonene som funksjoner av potensialet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «John Alfred Valentine Butler, 14 February 1899 - 16 July 1977». Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society (engelsk). 25: 144–178. November 1979. ISSN 0080-4606. doi:10.1098/rsbm.1979.0004. Besøkt 22. februar 2021. 
  2. ^ High-Temperature Solid Oxide Fuel Cells for the 21st Century (engelsk). Elsevier. 2016. ISBN 978-0-12-410453-2. doi:10.1016/c2011-0-09278-5. 
  3. ^ Bard, Allen; Faulkner, Larry (2001). Electrochemical Methods. Fundamentals and Applications (2nd utg.). Hoboken, NJ: John Wiley & Sons, Inc. ISBN 978-0-471-04372-0. 
  4. ^ J. O'M. Bockris, A.K.N.Reddy, og M. Gamboa-Aldeco (2000). Modern Electrochemistry 2A. Fundamentals of Electrodics (Andre utg.). Kluwer Academic/Plenum Publishers. s. 1083.