Ny Jord
Ny Jord (Selskap for landets indre kolonisasjon og emigrasjonens innskrenkning) ble dannet i 1908 og fikk i 1915 sitt nåværende navn. Selskapet hadde som formål å minske utvandringen. Dette skulle gjøres ved å vise til ulempene ved å dra fra landet og å gi folk en mer realistisk oppfatning av hva de kunne vente seg dersom de emigrerte.
Selskapet arbeidet etter hvert mest for bureising på udyrket jord ved å kjøpe dyrkingsfelt, og på særlige vilkår gi økonomisk tilskudd til bureisere. Fram til midten av 1930-tallet hadde selskapet gitt tilskudd til mer enn 10 000 bureisingsbruk, og det var dyrket over 180 000 dekar jord.
Bureising etter område[rediger | rediger kilde]
Nordland, Troms og Hedmark var de tre fylkene med flest bureisingsbruk. I Oppland ble det i perioden 1921-55 etablert 1353 bureisingsbruk. Snertingdal var den kommunen med flest bruk (92 stk), tett fulgt av Torpa med 85 bruk. Flere av bureisningsgrendene som kom i stand som følge av selskapets virksomhet, ble på folkemunne ofte kalt Ny jord, slik for eksempel med grenda Elveng i Bjugn.
Ekspansjon og omorganisering[rediger | rediger kilde]
Selskapet startet i 1916 Val landbruksskole i Nærøy i Nord-Trøndelag.
I 1972 gikk Ny Jord sammen med Det norske myrselskap og dannet Det norske jord- og myrselskap (DNJM).
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Selskapet Ny jord 1908-1958 (Oslo, 1958)
- Storhaugen, Ola Nekåbjørgen : ei bureisingsgrend i Selbu 1936-1986 (Nidaros forl. 1986)
- Fostad, Einar. «Bureising i Skogn» I: Levanger historielags årsskrift 1987
- Leth-Olsen, Sturla Det nøtta lell! : om bureisingsgranda Elveng i Bjugn 1935-1985 (Bjugn, 1991)
- Hansen, Frithjof «Myrsoldatene : bureising og jorddyrking på Senja i 1930-årene» I: Årbok for Senja 1996
- Vandbakk, Johan «Da ei ny bygd ble til : om bureisinga på Aursjømyra mellom Verran og Rissa» I: Årbok for Fosen 1998
- Moen, Olav «Bureising som utveg : med hovedvekt på bureisinga i Oppland» (Utgitt av Det Norske Jord- og Myrselskap 1988)