Bunsenbrenner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Bunsenbrenner
Flamme avhengig av lufttilførsel: Fra lukket ventil og diffusjonsflamme til full åpning av luft.

Bunsenbrenner er en gassbrenner som er en del av et laboratorieutstyr til bruk for oppvarming, sterilisering og forbrenning spesielt innenfor kjemiske eksperimenter. Brenneren er oppkalt etter den tyske kjemikeren Robert Wilhelm Bunsen, selv om oppfinnelsen opprinnelig ble tegnet av briten Michael Faraday og videreutviklet av Bunsens laboratorieassistent Peter Desaga i 1855.

Virkemåte[rediger | rediger kilde]

Brenneren fungerer ved at gass, for eksempel naturgass (metan), propan, butan eller en blanding av disse, går igjennom en trang dyse og blir blandet sammen med luft, før blandingen blir antent på apparatets øvre del som en åpen flamme. Flammen kan reguleres ved at blandingforholdet mellom luft og gass styres fra en roterende skrue festet til apparatet. Ved større mengde gass vil flammen fremstå som gul, og sot vil forekomme som følge av ufullstendig forbrenning. Ved større mengde luft i forhold til gassmengde vil forbrenninghastigheten øke slik at flammen «slår tilbake». Ved riktig forhold mellom luft og gass på 3/1, får man en forbrenning med klar lyseblå flamme hvor temperaturen ligger mellom 1500 til 1800 °C.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Bunsenbrenneren har i moderne tid i større grad blitt erstattet av kokeplater, varmekappe og andre elektriske hjelpemidler for bruk som varmekilde i laboratorier. Disse er sikrere å arbeide med, samtidig som de kan utvikle en jevnere fordelt varme enn bunsenbrenneren, hvor varmen blir konsentrert mot spissen av flammen. Varmen er også et ankepunkt mot bunsenbrenneren i forhold til enkelte kjemiske reaksjoner, hvor en jevnere og/eller svakere temperatur er å foretrekke. Samtidig kan forbrenningens biprodukter som sotpartikler, vann og andre gasser som karbonmonoksid, karbondioksid være med på å påvirke kjemiske reaksjoner i negativ forstand.

Bunsenbrenneren har den fordel at den produserer en hurtig og høytemperert varme som er fordelaktig for å sterilisere enkelte laboratorieutstyr. Den kan også benyttes til den såkalte flammeprøven, hvor man kan analysere grunnstoffer ut ifra fargen på flammen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]