Buffergass
En buffergass er en inert eller ikke-brennbar gass. I jordens atmosfære fungerer nitrogen som en buffergass. En buffergass tilfører et systemtrykk og styrer forbrenningshastigheten med oksygen. Enhver inert gass som helium, neon eller argon vil tjene som en buffergass.
Bruk[rediger | rediger kilde]
Buffergasser brukes ofte i mange applikasjoner fra høytrykksutladningslamper for å redusere linjebredden for mikrobølgeoverganger i alkalianomer. En buffergass består vanligvis av atomisk inerte gasser som helium, argon og nitrogen som er de primære gassene som brukes. Krypton, neon og xenon brukes også, først og fremst til belysning. I de fleste scenarier brukes buffergasser sammen med andre molekyler for hovedformålet å forårsake kollisjoner med de andre eksisterende molekylene.
I lysrør brukes kvikksølv som det primære ionet som det sendes ut lys fra. Krypton er buffergassen som brukes sammen med kvikksølv som brukes til å moderere bevegelsesmengden for kollisjoner av kvikksølvioner for å redusere skaden på elektrodene i lysrøret. Generelt sett er de langvarigste lampene de med de tyngste edelgassene som buffergasser.
Buffergassbelastningsteknikker er utviklet for bruk i kjøling av paramagnetiske atomer og molekyler ved ekstremt kalde temperaturer. Buffergassen som oftest brukes i denne typen applikasjoner er helium. Buftgasskjøling kan brukes på omtrent hvilket som helst molekyl, så lenge molekylet er i stand til å overleve flere kollisjoner med lavenergi-heliumatomer, som de fleste molekyler er i stand til å gjøre. Bufregasskjøling lar molekylene av interesse avkjøles gjennom elastiske kollisjoner med en kald buffergass inne i et kammer. Hvis det er nok kollisjoner mellom buffergassen og de andre molekylene av interesse før molekylene treffer veggene i kammeret og er borte, vil buffergassen avkjøle atomene tilstrekkelig. Av de to isotopene av helium (3He og 4He) brukes sjeldnere 3He noen ganger over 4He, da det gir betydelig høyere damptrykk og buffer gasstetthet ved sub-kelvin temperaturer.
Buffergasser brukes også ofte i kompressorer som brukes i kraftverk for tilførsel av gass til gasturbiner. Buffergassen fyller mellomrommene mellom tetningene i kompressoren. Dette rommet er vanligvis rundt 2 mikrometer bredt. Gassen må være helt tørr og fri for forurensninger. Forurensninger kan potensielt komme i rommet mellom tetningen og forårsake metall-til-metall-kontakt i kompressoren, noe som kan føre til svikt i kompressoren. I dette tilfellet virker buffergassen på en måte som olje gjør i lagrene til en bilmotor.