Buenaventura Durruti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Portrett av Buenaventura Durruti

Buenaventura Durruti Dumange (født 14. juli 1896 i León, død 20. november 1936 i Madrid) var en sentral person i spansk anarkisme i tiden før den spanske borgerkrigen, og døde som milits-kommandant i krigen.

Han begynte å arbeide som 14-åring. I 1917 var det en storstreik i landet, der regjeringen brukte hæren for å slå ned streiken. 70 arbeidere ble drept, 500 skadd og 2000 fengslet uten dom. Durruti, som hadde vært aktivt med i streiken, måtte rømme til Frankrike.

I 1920 vendte han tilbake til Spania, og han reiste til Barcelona for å organisere arbeiderne der. Han var også med og dannet gruppa Los Solidarios (De solidariske), som prøvde å drepe kongen, og klarte å drepe den sterkt mislikte erkebisp Soldevila. Etter det var Durruti en tid i Argentina.

Tilbake i Spania ble Durruti en av lederne i to av de største anarkistorganisasjonene i Spania på den tida, Federación Anarquista Ibérica (FAI) og fagbevegelsen Confederación Nacional del Trabajo CNT.

Da militærkuppet tok til i 1936, var Durruti blant de som fikk hindret at fascistene tok Barcelona. Durruti ledet så en milits på over 3000 væpnede anarkister, siden kjent som Durruti-kolonnen, i kampene ved Zaragoza. Han døde av skuddsår han fikk da et maskingevær gikk av ved en feiltakelse.

Den døde Durruti ble fraktet Fra Madrid gjennom landet tilbake til Barcelona hvor han ble gravlagt på Montjuïc. Hundretusenvis av mennesker fylte gatene i Barcelona for å vise han den siste ære.