Brussel-effekten
Brussel-effekten er en prosess hvor EUs lovgivning ender opp med å påvirke eller forårsake endringer utenfor EU selv.[1] For eksempel har GDPR-forordningen påvirket selskaper utenfor EU, ettersom lovgivningen også gjelder for alle data prosessert som gjelder EU-borgere, til og med når de prosesseres utenfor EU. Som følge av dette, har også enkelte selskaper innført GDPR-standard på tvers av all dataprosessering, uavhengig av om dataene er forbundet med en EU-borger eller ikke.[2] Et annet eksempel er at andre land utenfor EU innfører lovgivning som er inspirert av EU-lover.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Debatt: Vi kan ikke vente på at EU skal regulere KI». www.dn.no. 30. juni 2023. Besøkt 2. juli 2023.
- ^ Mahieu, René; Asghari, Hadi; Parsons, Christopher; van Hoboken, Joris; Crete-Nishihata, Masashi; Hilts, Andrew; Anstis, Siena (1. desember 2021). «Measuring the Brussels Effect through Access Requests: Has the European General Data Protection Regulation Influenced the Data Protection Rights of Canadian Citizens?». Journal of Information Policy. 11: 301–349. ISSN 2381-5892. doi:10.5325/jinfopoli.11.2021.0301. Besøkt 2. juli 2023.
- ^ LexisNexis. «The GDPR resonates globally, perhaps even more outside Europe than in it». mlexmarketinsight.com (engelsk). Besøkt 2. juli 2023.