Bridgeman Island (Sør-Shetlandsøyene)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bridgeman Island
Et nes på Bridgeman Island
Geografi
PlasseringAntarktis
ØygruppeSør-Shetlandsøyene
Lengde 0,8 km
Bredde 0,6 km
Høyeste punkt240 moh.
Administrasjon
LandAdministrert under Antarktistraktaten
Demografi
Befolkning0 (ubebodd, men det finnes noen værstasjoner)
Posisjon
Kart
Bridgeman Island
62°04′00″S 56°44′00″V

Bridgeman Island, også kalt Bridgemans's Island, Bridgman Island eller Helena Island, er ei av Sør-Shetlandsøyene i Antarktis. Den er ei nesten sirkelformet, vulkansk øy med bratte skråninger og en pyramideformet snøtopp. Øya er 800 meter lang, 600 meter bred og 240 meter høy, og ligger 37 kilometer øst for King George Island. Bridgeman Island utgjør restene av en langt større vulkan som nå stort sett ligger under vann. Den eroderte vulkanen viser ikke tegn til nylig vulkansk aktivitet, og flere rapporter fra 1800-tallet om fumaroleaktivitet kan i stedet vise til den mye yngre Penguin Island.

Navnet Bridgeman Island går tilbake til 22. januar 1820, da øya ble oppdaget av den britiske marineoffiseren Edward Bransfield om bord på skipet «Williams».[1] Den fikk sitt navn etter kaptein (senere viseadmiral) Charles Orlando Bridgeman (1791−1860), som tjenestegjorde i Royal Navy og som rundt 1820 var utplassert ved South America Station.[1] Den 24. desember 1909 gjennomførte den franske antarktisekspedisjonen det som trolig var den første landgangen på øya.[1] Øya ble senere brukt som ankringssted av hvalfangere.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d John Stewart (2011). Antarctica: An Encyclopedia. 1 (2 utg.). McFarland. s. 210. ISBN 978-0786435906. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]