Brødrene Mylius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brødrene Mylius
Stiftet28. desember 1934[1]
LandNorge
HovedkontorKragerø[1]

Brødrene Mylius A/S[2] også kjent som Mylius A/S[3][4] og Mylius Design AS[5] er et foretak i Kragerø som produserer bestikk og korpusvarer i sølv, plett og tinn. Firmaet regner 28. desember 1934 som sin stiftelsesdato.[6]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Det var ingeniør Thorolf Mylius (1884[7]–?) og Sigurd Rinde (1889[7]–?) som etablerte metallvarefabrikken i en nedlagt karbamidfabrikk i Kragerø.[6] Bedriften startet opp med totalt 18 medarbeidere.[6]

I 1963 opplyste Thorolf Mylius, som da var foretakets direktør, at bedriften gikk med overskudd takket være eksport til utlandet; eksporten gikk til «Vest-India, Kanada, England, Danmark, Sverige, USA, New Zealand, Afrika og Australia».[8] På 1960-tallet hadde bedriften rundt 100 ansatte.[6]

Ved bedriftens femtiårsjubileum i 1984 rapporterte en lokalavis at Mylius hadde solgt varer for ca. 28 millioner kroner i 1984, og hadde totalt 55 ansatte.[6] Per 1984 opplyste bedriften at hovedeksportmarkedet var Sverige, Danmark og Vest-Tyskland, og at den planla å satse mer på eksport til USA ettersom valutakursendringer gjorde USA til et mer attraktivt marked enn tidligere.[6]

I 1988 kjøpte Mylius A/S seg inn i bedriften Iver Nielsen A/S, og i august 1988 startet Mylius et salgssamarbeid med firmaet Norsk Sølvvareindustri.[3]

Stempler[rediger | rediger kilde]

Mylius A/S stemplet i en årrekke sine varer enten med en flygende fugl omkranset av et rektangel, eller med en fugl som satt på en stein inni en sirkel.[2][9] Fuglen er et symbol knyttet til byen Kragerø, der bedriften holder til.[10] I nyere tid har fabrikken oftere stemplet varene med tegnene «830S NM Mylius Norway».

Produkter[rediger | rediger kilde]

Mylius har produsert sølvtøy siden 1934.[5]

«Telesølv»[4] eller «Tele»[11] er et gammelt bestikkmønster som har hatt stor utbredelse i Norge, og også har blitt eksportert til andre land.[8] Mønsteret benyttes av flere norske sølvvareprodusenter.[12] Det er inspirert av rosemaling og treskjæring i Telemark, og har eksistert siden 1929.[2][12] I 1963 uttalte bedriftens daværende direktør Th. Mylius i et avisintervju at det var han selv som hadde tegnet telesølvmønsteret før andre verdenskrig, etter inspirasjon fra et gammelt dørbeslag med akantusmønster som han hadde sett i Rauland.[8][6]

Andre kjente mønstre på bestikk fra Mylius A/S er «Saga», «Duett», «Harmoni»[11] og «Erindringer» (lansert i 1983[3]).[11][13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b www.nb.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Stempler for gull- og sølvarbeider: registrert i Norge pr 1.januar 1982. Norges Gullsmedforbund. 1982. s. 59, 74, 85, 131,. 
  3. ^ a b c Halbo, Sverre M. (1997). Norges gullsmedforbund 1957-1997. Norges Gullsmedforbund. ISBN 8246700235. 
  4. ^ a b Bakke, Egil (red.). «Mylius A/S». Damms store leksikon. Oslo: Damm. s. 149. ISBN 978-82-517-7258-7. 
  5. ^ a b «Informasjon om Mylius Designs AS - Regnskapstall». www.regnskapstall.no. Besøkt 14. august 2019. [død lenke]
  6. ^ a b c d e f g «Framtiden møtes med nøktern optimisme». Vestmar. Kragerø. 19. desember 1984. «- Varesalg for ca. 28 millioner i -84» 
  7. ^ a b Hvem er hvem i næringslivet?: merkantilt biografisk leksikon. I kommisjon hos Halvorsen & Larsen. 1939. 
  8. ^ a b c «Kvalitet og rasjonell drift har gjort Brødrene Mylius konkurransedyktig». Kragerø Blad (Kragerø: 1895-1997). 12. oktober 1963. s. 3. Besøkt 7. juli 2023. 
  9. ^ Røstad, Bjørn Dich (1998). 1000 norske sølvstempler. [B.D. Røstad]. s. 33. 
  10. ^ «Skje». digitaltmuseum.no. Bø Museum. Besøkt 7. juli 2023. «Liten sølvskje | Stempel: 830 S og NM (Norsk mønster) og MYLIUS NORWAY og Kragerø bystempel (fugl) | Mønster: Telesølv» 
  11. ^ a b c Østby, Per Bredo (2000). Norsk bestikk: i sølv- og plett. Gullkompetanse. 
  12. ^ a b «Telesølv». TH Marthinsen. Besøkt 7. juli 2023. «Telesølv: En kjær klassiker inspirert av akantusranken – et designuttrykk innenfor treskjærings- og rosemaleritradisjonene i Telemark. Designet i 1929.» 
  13. ^ Mats Linder (26. august 2021). «NORSKE BESTIKK I SØLV – 42 MODELLER». matslinder.no. Besøkt 10. juli 2023. «I denne produktkatalogen finner du 42 modeller norske bestikk i sølv. Her er det klassikere som Rådhus med vifte, Tele, Pariser og Anitra. | Norge har som ingen andre land samlet på sølv. Metallet var en investering og en måte å oppbevare verdier i en tid uten banksystem. De formuende bragte med seg egne skjeer i sølv da de dro på besøk for å spise middag. Samtidig var det en tid som allmuen spiste med treskjeer.»