Boulton Paul Balliol
| Boulton Paul Balliol | |||
|---|---|---|---|
 T.2 Boulton Paul Balliol i 1955 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | to-seters skolefly | ||
| Produsent | Boulton Paul Aircraft | ||
| Designet av | John Dudley North | ||
| Første flyvning | 30. mai 1947 | ||
| Introdusert | 1950 | ||
| Status | utfaset | ||
| Brukt av | RAF, Royal Navy, Fleet Air Arm Royal Ceylon Air Force | ||
| Antall produsert | 229 | ||
Boulton Paul Balliol og Sea Balliol var et militært avansert skolefly som ble bygget for Royal Air Force (RAF) og Royal Navy Fleet Air Arm (FAA) av Boulton Paul Aircraft. Det ble konstruert på slutten av 1940-tallet. Balliol ble konstruert for å erstatte skoleflyet North American AT-6 Texan og brukte Rolls-Royce Merlin motor, Sea Balliol var en versjon for trening på å lande på hangarskip.
Konstruksjon og utvikling[rediger | rediger kilde]
Balliol ble konstruert for å møte Air Ministrys Specification T.7/45 for et tre-seters avansert skolefly, drevet av en turbopropmotor, som kunne konkurrere mot Avro Athena. Det var et konvensjonelt lavvinget monoplan med opptrekkbart understell og fast halehjul. Pilot og instruktør satt ved siden av hverandre foran observatøren. Den første prototypen fløy første gang 30. mai 1947, drevet av en 820 hk Bristol Mercury 30 stjernemotor. Den andre prototypen ble drevet av en Armstrong Siddeley Mamba turboprop, og fløy første gang 17. mai 1948. Det var verdens første enmotors turboprop-fly til å fly.[1] Air Departement endret oppfatning om sitt opplæringsbehov og utstedte en ny spesifikasjon, T. 14/47 som krevde et to-seters skolefly, drevet av en Rolls-Royce Merlin stempelmotor.
Balliol-modellen med Merlin-motor, hadde betegnelsen Balliol T. 2, og fløy første gang 10. juli 1948, og etter omfattende evaluering, ble den valgt fremfor Athena. Store ordre ble plassert for å erstatte Harvard i RAFs tjeneste.[2]. Observatørsetet i Mk 1 ble fjernet mens setene for pilot og instruktør ble beholdt som før.
Sea Balliol T. 21 hadde foldbare vinger og bremsekrok for landing på hangarskip.
I 1951 endret Air Ministry oppfatning om opplæringsbehovet enda en gang, og bestemte seg for å innføre et jet-drevet avansert skolefly, de Havilland Vampire T. Mk11.
Operativ historie[rediger | rediger kilde]
Preproduksjonsenheter av Balliol ble levert til RAFs Central Flying School i 1950. Men med endringer i opplæringsbehovet ble Balliol bare levert til en skole; Flying Training School – No 7 på RAF Cottesmore som byttet ut sine Harvard. Balliol tjenstgjorde senere ved RAF College, Cranwell og fram til den ble erstattet av de Havilland Vampire T. Mk 11 i 1956. Balliol var også i begrenset skvadrontjeneste fra 1953 ved No. 288 Squadron RAF basert på RAF Middle Wallop. Operasjoner fortsatte til skvadronen ble oppløst i september 1957.[3]
Sea Balliols tjenstgjorde ved 781. skvadron på Lee-on-Solent og 1843 Squadron RNVR på Abbotsinch. Det siste flyet ble levert i desember 1954.[4] Noen var i bruk på Abbotsinch til september 1963.[5]
To Balliol ble brukt til testing av radarabsorberende belegg.[6]
De eneste Balliol som ble eksportert var 12 Mk.2 til Royal Ceylon Air Force, 7 fra RAF-kansellerte kontrakter og fem fra RAF-lagre, som ble erstattet av ytterligere fem nybygde fly.
Operatører[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Museale fly[rediger | rediger kilde]
Sri Lanka[rediger | rediger kilde]
- Utstillt
- Balliol T2 CA310 utstilt på paradeplassen SLAF Ground Combat Training Unit i Diyatalawa.
- Lagret eller under restaurering
- Balliol T2 CA303 lagret i Sri Lankas Air Force Museum, Ratmalana Air Base.
Storbritannia[rediger | rediger kilde]
- Utstilt
- Sea Balliol T21 WL732 tidligere Royal Navy og A&AEE i Hangar 1 som en del av transport- og skoleflysamlingen i Royal Air Force Museum Cosford.[7][8]
- Lagret eller under restaurering
- Balliol T2 WN149 under restaurering til utstillingsstand av Boulton Paul Association i Wolverhampton, West Midlands.[9]
Spesifikasjoner, (T.2)[rediger | rediger kilde]
- Besetning = 2
- Lengde = 10,71 m
- Vingespenn = 11,99 m
- Høyde = 3,81 m
- Vingeareal = 24,2 m²
- Vekt, tom = 3 059 kg
- Vekt, lastet = 3 823 kg
- Motor = Rolls-Royce Merlin 35, V-12 stempelmotor 1 245 Hk
- Rekkevidde = 1 063 km
- Marsjhøyde = 9 909 m
- Klatrefart = 9,1 m/s
- Vingebelastning = 158 kg/m²
- Flytid + 3 timer ved 355 km/t
- Klatring til 10 000 fot, 6 minutter
- Plass til 4 × 60 punds RP-3 raketter.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Thetford 1957, ss. 94–95.
- ^ Donald 1997
- ^ Jefford 2001, s. 85.
- ^ «Boulton Paul Balliol T. 21.» Arkivert 10. august 2009 hos Wayback Machine. RAF Museum. Besøkt 9. februar 2018.
- ^ Brew, Boulton Paul Aircraft
- ^ «Individual History – Boulton Paul P.108 Sea Balliol T Mk 21 WL732.» Arkivert 5. juni 2011 hos Wayback Machine. Air Force Museum, 2007. Besøkt 9. februar 2018.
- ^ Ellis 2008, s. 176.
- ^ Ellis 2008, s. 155.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Donald, David, ed. The Encyclopedia of World Aircraft. London: Aerospace Publishing, 1997. ISBN 1-85605-375-X
- Ellis, Ken. Wrecks & Relics, 21st edition. Manchester, UK: Crécy Publishing, 2008. ISBN 978-0-85979-134-2
- Jefford, Wing Commander C.G., MBE, BA, RAF (Retd). RAF Squadrons, a Comprehensive Record of the Movement and Equipment of all RAF Squadrons and their Antecedents since 1912. Shrewsbury, Shropshire, UK: Airlife Publishing, 2001. ISBN 1-84037-141-2
- Thetford, Owen. Aircraft of the Royal Air Force 1918–57. London: Putnam, First Edition 1957.
- Thetford, Owen. British Naval Aircraft since 1912, Fourth Edition. London: Putnam, 1994. ISBN 0-85177-861-5
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- P.108 In The Air – en artikkel fra 1948 i tidsskriftet Flight International om å fly Balliol-prototypen med Mercury-motor