Bortvisning (skole)

Bortvisning er et virkemiddel hjemlet i opplæringslova som innebærer at en elev som har vist dårlig oppførsel, eller som i alvorlig grad har forsømt sine plikter, utelukkes fra undervisningen. En bortvist elev får ikke være til stede i undervisningsrommet eller på skolen.

I barneskolen kan elever bortvises for enkelttimer eller for resten av dagen. I ungdomsskolen kan elever bortvises for inntil tre dager. I den videregående skolen kan elever bortvises for inntil fem dager eller, i kvalifisert alvorlige tilfeller, fra resten av kurset.

Avgjørelsen om bortvisning tas av rektor etter samråd med elevens lærere.

Bortvisning på universiteter og høgskoler

Dagens regler

Dagens lov fra 2024 er ganske likt reglene som ble innført i 1996, med tanke på bortvisning:

§ 12-5. Forstyrrende opptreden

Universiteter og høyskoler kan med umiddelbar virkning bortvise en student som forstyrrer undervisningen eller medstudenters arbeid.

Dersom en student opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved institusjonen ellers, og fortsetter med slik opptreden tross skriftlig advarsel fra institusjonen, kan studenten bortvises fra nærmere bestemte områder ved institusjonen for inntil ett år.

Dersom studenten etter skriftlig advarsel fra styret ikke respekterer et vedtak om bortvisning, kan studenten utestenges fra studiet og fratas retten til å gå opp til eksamen ved alle universiteter og høyskoler i inntil ett år.

Vedtak om bortvisning etter andre ledd og utestenging etter tredje ledd skal fattes med to tredels flertall av styret selv eller institusjonens nemnd for studentsaker, jf. § 14-1.

Overgang fra utvisning til bortvisning etter advarsel (1996)

I 1993 ble det laget et forslag (som ble satt i kraft i 1996) om å gå fra gamle §47 om ordensforhold, ikke mye forskjellig fra reglene som har gjeldt siden 1905 omkring disiplinærstraff. Bortvisning ble innført som ny reaksjonsform, slik at en ikke automatisk ble utvist etter å ha brutt advarsel. I forarbeidet ble det lagt opp til at en skal gi flere bortvisningsvedtak i form av opptrapping, hvor en gir bortvisningsvedtak som er lokalisert i de områder atferden har skjedd, med opptrapping av områdene så lenge atferden fortsetter (atferden kan fortsette i andre områder). Utvisning ble kun ment som siste utvei; når en for eksempel ikke kan bortvise en ytterligere og i tillegg brutt (ikke respektert) ett av bortvisningsvedtakene (beveget seg inn på områdene en er bortvist fra), på tross av advarsel om utestenging. Utestenging ble også atskilt fra det å miste retten til å ta eksamen, slik at disse to måtte bli vurdert individuelt.

Før 1996 ble følgende paragraf, ikke så forskjellig fra tidligere lovregler siden 1905, tatt i bruk (lov fra 1990):

§ 47. Ordensforhold.

Student som opptrer som beskrevet i § 56 nr. 1 eller 2 eller medvirker til det, eller som tross skriftlig advarsel gjentatt gjør seg skyldig i grovt brudd mot de regler som gjelder på institusjonen, kan styret utestenge helt eller delvis fra institusjonen for inntil ett år.

Vedtak etter første ledd krever minst to tredelers flertall. Vedtaket kan ikke påklages.​

Studenten har rett til å la seg bistå av advokat​ eller annen talsmann.

Kostnaden skal dekkes av institusjonen.

I lov av 1996 ble følgende tatt i bruk, hvor en for første gang skilte mellom utestenging og bortvisning:

§ 42. Bortvisning. Utestenging​

1. En student som tross skriftlig advarsel fra styret​ gjentatte ganger opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved institusjonen ellers, kan etter vedtak av styret selv​ bortvises fra nærmere bestemte områder ved institusjonen for inntil ett år. Hvis en student etter skriftlig advarsel fra styret fortsatt ikke respekterer slik bortvisning, kan styret selv​utestenge ham eller henne fra studiet inntil ett år.

Kilder

(no) «Bortvisning (skole)» i Store norske leksikon