Borgerråd
Borgerråd (på engelsk: Citizens’ Assembly), også kalt borgerpanel eller innbyggerpanel, er en form for deliberativt demokrati der et representativt utvalg av befolkningen samles for å diskutere en politisk sak for å komme til enighet. Medlemmene er tilfeldig utvalgt i den hensikt at de skal representere den større befolkningen.[1] Borgerrådets medlemmer gis mulighet til å sette seg inn i saken gjennom å lytte til fagfolk og involverte parter.[1] Medlemmene diskuterer og forsøker å komme frem til beslutninger som har bredest mulig støtte. Prosessen blir ledet av trente tilretteleggere.[1]
Et borgerråd kan benyttes av lokale eller nasjonale myndigheter for å undersøke brede problemstillinger, og for å komme opp med nye ideer og forslag til løsninger. Det kan også benyttes til å evaluere ulike politiske muligheter og utvikle anbefalinger. Et borgerråd kan også benyttes til å få innsikt fra befolkingen om effekten av eksisterende praksis.[trenger referanse]
Et borgerråd kan, i likhet med en folkeavstemning, benyttes som et verktøy for å undersøke hva befolkningen mener om en sak.[trenger referanse]
En rapport fra OECD[2] konkluderte med at deliberative prosesser er godt egnet til å behandle verdibaserte politiske spørsmål, komplekse problemstillinger som krever kompromisser, og langsiktige utfordringer som går utover kortsiktige insentiver. Slike prosesser er spesielt nyttige for å ta opp saker som er politisk fastlåste.
Borgerråd er blitt benyttet av myndighetene i en rekke land for å løse saker av varierende vanskelighetsgrad. Et borgerråd i Irland som ble opprettet av parlamentet i 2016 behandlet flere juridiske og politiske saker landet stod ovenfor.[3] Disse sakene inkluderte abort, og mulighetene og utfordringene ved en aldrende befolkning. Borgerrådet kom frem til en anbefaling om å liberalisere abortlovgivningen. Forslaget ble sendt ut på folkeavstemning og ble senere vedtatt i parlamentet.[trenger referanse]
EU har etablert fire borgerråd som skal utarbeide anbefalinger for unionens fremtid.[4]
I Norge har borgerråd blitt benyttet på kommunenivå både i Oslo,[1][5] Bergen,[6] Trondheim,[7][8] Stavanger,[9] Røros[10] og Holmestrand[11].
Extinction Rebellion Norge går inn for at myndighetene skal sette ned et rådgivende borgerråd.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 3 4 «Borgerpanel bidrar med klimaløsninger | SoCentral» (på engelsk). 22. mai 2021. Arkivert fra originalen 18. mai 2022. Besøkt 17. juni 2022.
- ↑ «Innovative Citizen Participation and New Democratic Institutions: Catching the Deliberative Wave». www.oecd-ilibrary.org (på engelsk). Besøkt 15. juni 2022.
- ↑ «Citizens' Assembly 2016 - 2018». www.citizensassembly.ie (på engelsk). Besøkt 17. juni 2022.
- ↑ «European Citizens' Panels - Conference on the Future of Europe». futureu.europa.eu (på engelsk). Besøkt 17. juni 2022.
- ↑ «Medvirkning i småhusplanen». Byplan - Oslo kommune (på norsk). 9. mai 2022. Besøkt 15. juni 2022.
- ↑ «Bergen kommune - Anita fikk si sin mening i byborgerpanelet». Bergen kommune (på norsk). Besøkt 17. juni 2022.
- ↑ «Trondheim tester borgerpanel». Trondheim 2030. 22. juni 2020. Besøkt 15. juni 2022.
- ↑ «Trondheimspanelet gir råd til politikerne». Trondheim 2030. 15. desember 2021. Besøkt 17. juni 2022.
- ↑ «Ungt borgerpanel | Stavanger kommune». www.stavanger.kommune.no. 20. januar 2022. Besøkt 16. juni 2022.
- ↑ Langseth, Marit (10. mai 2020). «30 rørosinger får si meninga si et innbyggerpanel». Fjell-Ljom (på norsk). Besøkt 17. juni 2022.
- ↑ «Digitalt borgerpanel: Et innbyggerinnspill til arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2022-2035» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 19. januar 2023. Besøkt 17. juni 2022.