Borgergade (København)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Borgergade
Borgergade ved Dronningens Tværgade
Basisdata
NavnBorgergade
LandDanmark
KommuneKøbenhavns kommune
TilstøtendeGothersgade, Landgreven, Dronningens Tværgade, Sølvgade, Klerkegade, Fredericiagade, Olfert Fischers Gade, Sankt Pauls Gade, Rævegade, Gernersgade, Tigergade, Haregade, Suensonsgade og Store Kongensgade

Kart
Borgergade
55°41′03″N 12°35′07″Ø

Slumområde i strøket rundt Borgergade og Adelgade
Møntmestergården i Århus
Bygningskulturens Hus i Borgergade 111 er en tidligere pikeskole for barn av ansatte i Søetaten. Huset sto ferdig i 1859 etter tegninger av arkitekt Bernhard Seidelin. Etter å ha vært skole i 10 år ble bygningen Søofficersskole og også kjent som Gernersgades Kaserne.

Borgergade er en gate i Københavns indre by. Den går fra Gothersgade i sydvest til Store Kongensgade i nordøst. Området rundt Borgergade og den parallelle Adelgade ble som de første områder sanert av København kommune i midten av 1940-årene. I stedet ble det oppført flere moderne bygninger, blant annet Dronningegården.

Bygningskulturens hus ligger i Borgergade nr. 111.

Historie[rediger | rediger kilde]

Borgergade var en del av planen for det nye København i 1649 og var romslig anlagt med lange, rette gater. Gatene skulle etter planene oppkalles etter danske territoriale besittelser, kongelige og de øvre klassene, inkludert adelen.[1] De mest velstående familiene bosatte seg langs Bredgade og Ny Kongensgade mens området rundt Borgergade og Adelgade ble forbeholdt et mer beskjedent klientell som for eksempel håndverkere og butikkansatte. De fleste av bygningene var bindingsverkshus og relativt små, men levekårene var betydelig bedre enn i det overfylte sentrum.

Nabolaget unnslapp de store bybrannene i 1728 og 1795 og kom seg også for en stor del uskadd gjennom det britiske bombardement av byen under slaget om København i 1807.

En av de fineste bygningene i gaten var Møntmestergården. Den ble reist i 1683 av kongelig myntmester Gregorius Sessemann som hans privatbolig og var bebodd av hans etterfølgere i embedet til 1752. I 1720 ble huset utstyrt med barokk trapp. Det ble innredet en egen leilighet som ble leid ut til den russiske ambassadøren i 1728. I 1760 ble huset bygget om og utvidet igjen. I 1767 ble det kjøpt opp av en murmester som bodde der frem til 1803.[2]

Selv om Borgergade unnslapp de direkte følgene av branner og krig, hadde disse forholdene allikevel innvirkning på gaten. Mange av de menneskene som var blitt hjemløse og ruinert av katastrofene flyttet hit på jakt etter rimelig overnatting og området ble stadig mer overfylt. Hager og gårdsrom ble bygget over og ekstra etasjer ble bygget på toppen av eksisterende bygninger for å gjøre plass til de mange nye beboerne.

26. januar 1865 åpnet det første offentlige badet i gaten etter en donasjon fra bankmannen Carl Joachim Hambro,[3] men bortsett fra det var det så som så med de sanitære forholdene.

Da vollene falt flyttet mange av eierne til de nye boligstrøkene som for eksempel Nørrebro og Vesterbro, og området rundt Borgergade utviklet seg til å bli et av de verste og mest overfylte slumområdene i byen med et notorisk rykte når det gjaldt fattigdom, prostitusjon og kriminalitet.[4]

Til slutt ble det besluttet å kondemnere området. Oppryddingen startet tidlig på 1940-tallet, men ble satt på vent i 1943 på grunn av andre verdenskrig. Etter frigjøringen ble arbeidet gjenopptatt og området ble bygget opp med moderne bygninger på slutten av 1940-og 50-tallet. To mindre gater, Prinsessegade og Helsingørgade, opphørte å eksistere.

Under oppsyn av direktør Christian Axel Jensen ved Københavns Bymuseum ble Møntmestergården demontert, registrert og lagret i et skur ved Vestre kirkegård. Planen var å bygge huset opp igjen på et senere tidspunkt som en del av Frilandsmuseet, men planene ble aldri realisert. I 1995 overtok Den Gamle By i Århus materialene og huset ble endelig rekonstruert i 2009.

Referanser[rediger | rediger kilde]