Hopp til innhold

Bordeaux dogge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bordeaux dogge
fransk mastiff, Bordeaux mastiff, Dogue de Bordeaux m.m.
Hundetypekveghund, molosser, vakt- og vokterhunder
OpprinnelseFrankrike
Egenskaperbrukshund, familiehund
Livsløp8-11
Størrelsegigantisk (min. 45/50 kg)
Passer formeget erfarne hundefolk
Anerkjennelser
FCIGr. 2 seksj. 2
(FCI #116)
AKCWorking
CKCSjekk!
KCWorking
UKCGuardian Dogs
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Bordeaux dogge (FCI #116) er en gammel fransk hunderase av typen dogge, en hundetype som opprinnelig ble brukt til jaktstorvilt og som vokterhundhest og kveg. Rasen er imidlertid også kjent som kamphund og har vært brukt til både oksekamper (bull-baiting) og bjørnekamper (bear-baiting). Den er dessuten kjent under flere navn, som fransk mastiff, Bordeaux mastiff og Dogue de Bordeaux.

Bordeaux doggen stammer fra distriktet Bordeaux i Frankrike, fra hvor typen har referanser tilbake til 1300-tallet. Hunderasen kan imidlertid ikke kalles uniform før omkring 1920, men opprinnelsen sto trolig før både engelsk bulldog og bullmastiff. Denne hundetypen blir også kalt gresk-romersk kamphund, noe som refererer til kamphunder brukt i krigshandlinger under den gresk-romerske perioden.

Typen ble første gang vist på en hundeutstilling i Paris i 1863, og fikk da offisielt navnet dogue de Bordeaux. På Parisutstillingen i 1883 vant en hannhund med navnet Bataille førsteprisen. Denne hannen var hele 67 cm i skulderhøyde, noe som førte til at mange oppdrettere ble redde for at dere hunder ville være for små til å vinne priser sammenlignet med denne. Dette førte til at de paret tispene sine med hanner av engelsk mastiff, noe som bidro til brun- og sortmasket avkom.

1880-tallet var det avlet fram tre regionale varianter av denne doggen; såkalt Pariser dogge, Toulouse dogge og Bordeaux dogge. Disse hadde varierende utfarging og kunne godt være brindlet og ha hvite markeringer, spesielt oppover leggene. Rød og sort maske var heller ikke uvanlig. Noen steder hadde hundene saksebitt, andre steder var typen underbitt. Også hodestørrelsen og kroppsstørrelsen kunne variere, men typen var relativt ensartet. Dette førte til mange diskusjoner i årene som fulgte. Mellom 1883 og 1910 var det nærmest ingen endringer å spore på denne hunden.

I 1910 ble den første raseklubben dannet, og det ble nye diskusjoner omkring rasestandarden. Raseklubben eksisterte kun i tre år, men to nye raseklubber ble etablert i 1913; en i Bordeaux og en i Paris. I Parisklubben ble det jobbet for at saksebitt skulle aksepteres i standarden, mens Bordeauxklubben sto for at rasen skulle ha underbitt. Da første verdenskrig brøt ut i 1914 stoppet imidlertid arbeidene med å etablere en ny rasestandard opp.

Arbeidene med rasestandarden ble tatt opp igjen i 1926. Da ble det akseptert to distinkte varianter av rasen; kalt dogue og doguini. Doguini hadde en noe smalere og mindre kropp og et litt smalere snuteparti enn dogue. Begge typene skulle ha 1 cm underbitt. Vekten skulle være 40-50 kg for en doguinihann og 40-45 kg for en doguinitispe. Doguehannen skulle veie minst 50 kg og tispen minst 45 kg. Hunder av typen doguini regnes imidlertid nå som utdødd.

Den første rasestandarden ble publisert i 1896, Store revideringer kom i 1910, 1971 og 1993. Nye presisjoner ble lagt til standarden av Raymond Triquet i 2007 og publisert året etter. Triquet var også sentral i revideringene for årene 1971 og 1993.

Rasen holdt på å dø ut etter andre verdenskrig, men kan sies å ha fått en ny «vår» på 1960-tallet.[1]

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Bordeaux dogge er en gigantstor molosser med et enormt hode. Kroppen er svakt rektangulær, kompakt og meget muskuløs med en harmonisk silhuett. Brystdybden er noe mer en halve manke­­høyden. Det store hodet, som har kraftig stopp, har et kort snuteparti. Hodeskallens omkrets skal omtrent tilsvare mankehøyden hos hannhunder.

Pelsen er kort, fin og myk. Ensfarget i alle avskygninger av fawn, fra mahogni til gult. Noen små hvite flekker tillatt på brystet og bena. Sort og brun maske er tillatt.

Hannene skal ha en skulderhøyde på 60-68 cm, tispene 58-66 cm. Hannene skal veie minst 50 kg, tispene minst 45 kg. Det er ingen øvre vektgrense, så lenge kroppen er harmonisk.[2]

Den engelske Kennel Club har Bordeaux dogge oppført på sin Breed Watch-liste over raser med et eksteriør som kan være til hinder for normal helse og funksjonalitet. Per dags dato er 14 raser oppført på denne listen. Utstillingsdommere og oppdrettere anbefales å være spesielt observante på følgende punkter for Bourdeaux dogge:

  • Excessive amounts of loose facial skin with conformational defects of the upper and/or lower eyelids so that the eyelid margins are not in normal contact with the eye when the dog is in its natural pose (e.g. they turn in, or out, or both abnormalities are present)
  • Signs of dermatitis in skin folds
  • Hair loss or scarring from previous dermatitis
  • Unsound movement - specifically resulting from weak hind movement
  • Grossly undershot Jaw
  • Significantly overweight
  • Significantly underweight
  • Nervous temperament

Per dags dato[når?] har Norsk Kennel Klub ingen spesifikk fokus på individuelle raser med hensyn til helse, men det anbefales at oppdrettere er generelt oppmerksomme på rasehelse i sine avlsprogrammer.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ FCI-Standard N°116/23.01.2009/GB. Dogue de Bordaeux. Besøkt 21. juli 2009
  2. ^ «Bordeaux dogge» (på norsk). 12. desember 2014. Besøkt 22. desember 2014. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]