Bonifatius IV

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bonifatius IV, moderne fremstilling

Bonifatius IV (født omkring 550 i Valeria, død 8. mai 615 i Roma) var pave fra den 25. august 608 til sin død 8. mai 615. Han æres som helgen i den katolske kirke, med 25. mai som minnedag.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bonifatius var marsianer, født i Valeria som sønn av en lege ved navn Johannes. Under Gregor den stores pontifikat var Bonifatius diakon i den romerske kirke og hadde posten som dispensator; det sistnevnte gjør ham till den første tjenestemannen innen patrimonienes forvaltning.

Pave[rediger | rediger kilde]

Etter et interregnum på over ni måneder ble han valgt til pave Bonifatius IIIs etterfølger, og ble konsekrerert til pave den 25. august 608.

Keiser Fokas gav Bonifatius tillatelse til å omgjøre det gamle tenmel Pantheon i Roma til en kristen kyrke, noe som skjette på sannsynligvis den 13. mai 609, ved å dediseres til jomfru Maria (S. Maria Rotunda). Dette var første gang at et hedensk tempel tilknyttet romerske guder ble overført til kristendommen.

Under Bonifatius' pontifikat besøkte Londons første biskop, Mellitus, Roma for rådføre seg med paven vedrørende viktige spørsmål om den nylig grunnlagte engelske kirke. Historikeren Beda venerabilis forteller om dette i sin Historia ecclesiastica gentis Anglorum. Mellitus var nærværende ved en synode i Roma som behandlet munkers liv og klosterfred, og tok med seg et dekret derifra til England samt et brev fra paven til erkebiskopen av Canterbury og alle engelske prester, samt til kong Ethelbert og hele det engelske folk om hva som skulle iakttas i Englands kirke. Det dekret som iblant påstås å være autentisk og ha blitt bevart derifra, er uekte. Brevets ekthet betviles.

Paven underholdt også gode forbindelser til den galliske kirke.

En gang mellom 612 og 615 ble den inrske misjonær Columbanus, som da bodde i Bobbio i Italia, inspirert av lopmbardernes konge Agilulf til å rette et brev til pave Bonifatius IV vedrørende fordømmelsen av «De tre kapitler». Han forteller paven at han mistenkes for heresi fordi han hadde approbert det femte økomeniske konsil (553), og oppfordret ham til å innkalle et nytt konsil for å demonstrere sin rettroenhet.

Roma ble hjemsøkt av sult og oversvømmelser under Bonifatius' pontifikat. Paven døde i sitt hjem, som han hadde innrettet til kloster der han selv levde klosterliv, og han ble begravd i Peterskirken. Hans relikvier er blitt flyttet tre ganger, sist i 1603.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^  «Pope St. Boniface IV». Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. 1913.