Bonanno-familien
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Bonnano-familien er en av de fem familiene, det vil si en av de fem store kriminelle familiene av den italiensk-amerikanske mafiaen som har dominert den tradisjonelle organiserte kriminaliteten i New York.[1]
Historien om Bonanno-familien
[rediger | rediger kilde]Formasjonen av familien
[rediger | rediger kilde]Castellammarese-krigen mellom Joe Masseria og Salvatore Maranzano var de som førte til dannelsen av de fem familiene. Etter å ha spilt på begge sider for å fremme sine egne mål, fikk Charles «Lucky» Luciano begge drept med seks måneders mellomrom for å restrukturere mafiaen, fjerne posisjonen «capo di tutti capi» (sjef over alle sjefer) beæret av Maranzano, og stifte kommisjonen for å regulere affærene til familiene. En av de fem grenene som ble stiftet var ledet av Joe Bonanno.
Bonanno var den gang det yngste overhodet av de fem familiene, bare 26 år gammel. Han dirigerte familien inn i den populære organiserte kriminaliteten som involverte gambling, lånehai-virksomhet og pengeutpressing.
Bonannos trygge stilling i kommisjonen var at han hadde tette bånd til Joseph Profaci, overhodet i en av de andre familiene. Ett av disse sterke båndene var Bonannos sønn Salvatore («Bill») som giftet seg med Profacis niese Rosaline i 1956. Hvis noen av de andre familiene hadde tanker om å presse ut Bonanno, fikk de sterke båndene til Profaci-familien (som senere ble Colombo-familien) dem til å tenke seg om to ganger. Men da Joseph Profaci døde i 1962, ble Bonannos posisjon truet.
The Banana War («Banankrigen»)
[rediger | rediger kilde]Mange menn i Bonannos familie klaget over at han aldri var i nærheten. Etter hvert bestemte kommisjonen at Joe Bonanno ikke lenger fortjente sin plass som overhode, og gjorde Bonannos caporegime Gaspar DiGregorio til familiens nye overhode. Hvis kommisjonen hadde regnet med at Bonnano ville akseptere dette, tok de feil.
Småslåssingen som da fant sted mellom DiGregorios tilhengere og Bonannos trofaste, som var ledet av Frank Labruzzo og Bonannos sønn Bill, ble kjent som «the banana war». Alt eksploderte i et hus i Brooklyn hvor et fredsmøte skulle holdes mellom partene. DiGregorios menn ankom med planer om å utslette fienden, og en stor skuddveksling fant sted. Likevel ble ingen drept.
Videre fredsforslag kom fra begge sider, men ble avvist, og familiens problemer fortsatte. Kommisjonen ble omsider lei av dette og skiftet DiGregorio ut med Paul Sciacca, men slåssingen fortsatte likevel, mens begge sider mistet flere menn. Krigen sluttet da Bonanno, som fremdeles levde i skjul, annonserte sin permanente abdikasjon i 1968 etter et hjerteinfarkt (han ble 97 år, og døde i Arizona i 2002).
Begge partene kom sammen under Sciaccas lederskap, men han ble fengslet for narkotikalovbrudd i 1971 og ble skiftet ut med Natale «Joe Diamonds» Evola som Bonannos familieoverhode. Hans ledelse ble kort, han døde av naturlige årsaker i 1973. Dette førte Phillip «Rusty» Rastelli til tronen.
Avvist av kommisjonen
[rediger | rediger kilde]Grunnet problemene innad i Bonanno-familien, ble de fjernet fra sin plass ved kommisjonen. Rastelli tok så ledelsen av den tilsynelatende hjelpeløse familien. Rastellis tidligere venn Carmine Galante, ble en mektig og farlig frafallen.
Etter tidligere å ha fungert som et hovedpunkt for importen av heroin til USA via Montréal, bestemte Galante seg for å «rense» familiens narkotikaoperasjoner. De lukrative avtalene han klarte å lande, tjente familien en formue på. Men ved at de andre fire familiene ble holdt utenfor, lagde Galante ett rep for sin egen nakke.
Da åtte medlemmer av Genovese-familien ble myrdet på Galantes ordre for å prøve å tvinge seg inn på hans narkotikaoperasjoner, bestemte de andre familiene seg for at han hadde gjort sitt. 12. juli 1979 ble Galante skutt og drept av tre maskerte menn på en restaurant i Brooklyn.
Rastelli tok over igjen, men familiens interne uenigheter var lagt ifra over. Tre frafallne capos – Philip «Philly Lucky» Giaccone, Alphonse «Sonny Red» Indelicato og Dominick «Big Trin» Trinchera – begynte åpenlyst å stille spørsmål ved Rastellis ledelse og tilsynelatende planlegge å underkaste han. Med de andre familienes velsignelse, fikk Rastelli de tre mennene drept i et slag som ble arrangert av fremtidens leder Joseph «Big Joe» Massino.
Donnie Brasco
[rediger | rediger kilde]To av de tre mennene som var involvert i drapene på de tre frafalne var Benjamin «Lefty Guns» Ruggiero og hans capo Dominick «Sonny Black» Napolitano. Han hadde blitt god venn med en mann som kalte seg Donnie Brasco og hadde foreslått han som fullbyrdig medlem av familien, men ukjent for Napolitano var at Brasco faktisk var FBI-agenten Joe Pistone. Mangfoldige anklager ble rettet mot medlemmer av familien, etterfulgt av bevisene og forklaringene fra Joe Pistone. Både Ruggiero og Rastelli fikk lange dommer og døde i fengsel på 1990-tallet. Napolitano fikk en verre skjebne – 17. august 1981 ble han skutt og drept i Ron Filocomos kjeller av Filocomo og Frank «Curly» Lino.
Familien omgrupperes
[rediger | rediger kilde]Etter Rastellis død i 1991 kom Joseph «Big Joe» Massino til makten. Endelig hadde familien fått en mann som kunne snu om på lykken. I tillegg til å fokusere på narkotikahandel, noe som var blitt nødvendig for en mafiaboss, fokuserte han også mye på andre deler som pengeutpressing, hvitvasking av penger, og lånehai-virksomhet, hva som ikke tiltrakk like mye oppmerksomhet av politiet.
Resultatet av dette var at når de andre overhodene befant seg i konstant søkelys av politiet for narkotikasaker.
Massino og hans underleder Salvatore Vitale ble tiltalt for forbrytelsen i 2003, da vendte to capo-er om og vitnet mot dem. Vitale, som hele tiden hadde vært lojal, valgte også å vitne mot Massino etter at Vitale fikk enda en drapsanklage. Massino ble dømt livstid i fengsel. Men i 2004 ble han den første mafiaboss som skiftet over til å bli informant for å unngå den strengeste straffen
Nåværende tilstand i familien
[rediger | rediger kilde]Det er trolig at Massino har gitt politiet informasjon om Vincent Basciano som angivelig er den nåværende mafia sjef i Bananno familien. Før massino ble informant for politiet, var hans stedfortredende sjef på utsiden Anthony «Tony Green» Urso.
Men hans ansettelsesforrhold ble kort, siden han også ble fengslet på flere anklager som led til at Basciano tok kontrollen. Basciano ble nylig siktet for punkter av konspirasjon til drap, draps forsøk og illegal gambling. Bascianos dom faller 22. september 2006.
Fungerende mafiasjef Michael Mancuso er også tiltalt for mord.
Familiens Bosser igjennom tidene
[rediger | rediger kilde]- 1931–1964 — Joseph Bonanno
- 1964–1965 — Salvatore Bonanno (fungerende boss)
- 1965–1968 — Joseph Bonanno
- 1968 — Paul Sciacca
- 1968–1971 — Natale Evola
- 1973–1991 — Phillip Rastelli
- 1991–2004 — Joe Massino
- 2003–2004 — Anthony Urso (fungerende boss)
- 2004–2006 — Vincent Basciano
- 2006 — Michael Mancuso (fungerende boss)
- 2006–Nå — Alphonse Bonnano (fungerende boss)
Med fungerende boss menes en slags «vikar» for familiens overhode, som for eksempel hvis familiens boss er fengslet og styrer familien derifra, utnevner han en boss på utsiden som styrer familien etter hans ønsker.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Bonanno Crime Family». Mafia Wiki (på engelsk). Arkivert fra originalen 14. februar 2021. Besøkt 27. april 2021.