Boliglånsforskriften
| Boliglånsforskriften | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | forskrift | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Myndighet | Finansdepartementet | ||
| Vedtatt | 2015 | ||
| Nettside | lovdata.no | ||
Boliglånsforskriften (fullt navn: forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig) er en norsk forskrift fastsatt av Finansdepartementet i 2015[1] med hjemmel i finansforetaksloven. Forskriften skal bidra til en mer bærekraftig utvikling i boliglånsmarkedet,[2] delvis ved å begrense hvor mye penger norske banker har lov til å bevilge låntakere.
Forskriften inneholder følgende tiltak rettet mot boligmarkedet:
- Samlet gjeld kan ikke overstige 5 ganger brutto årsinntekt
- Avdragsplikt for lån som overstiger 60 prosent av boligens verdi
- Kunden skal tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng
- Lån skal ikke utgjøre mer enn 85 prosent av boligens verdi
- Rammelån kan ikke overstige 60 prosent av boligens verdi
- Nedbetalingslån med pant i sekundærbolig skal ikke overstige 60 prosent av boligens verdi i Oslo
Bankene har imidlertid en fleksibilitetskvote de kan bruke til å innvilge boliglån til søkere som ikke oppfyller kravene. Utenfor Oslo ligger fleksibilitetskvoten på ti prosent av utlånsvolumet. I Oslo er fleksibilitetskvoten på åtte prosent. For forbrukslån er fleksibilitetskvoten fem prosent i hele landet.[3]
I juni 2018 besluttet Erna Solbergs regjering å videreføre forskriften frem til 31. desember 2019.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Boliglånsforskriften – strengere form, men fremdeles stort handlingsrom». Arkivert fra originalen 21. desember 2021. Besøkt 21. desember 2021.
- ^ «Fastsetter ny boliglånsforskrift».
- ^ «– Utlånsforskriften har utspilt sin rolle». TV2.no. 27. juli 2022.
- ^ «Regjeringen viderefører boliglånsforskriften».