Hopp til innhold

Blomstre som en rosengård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Blomstre som en rosengård er en dansk salme, som er skrevet over Jesaja 35,1-6 av dikteren og presten N.F.S. Grundtvig (17831872) i 1837/1853. Johan Peter Emilius Hartmann (18051900) komponerte melodien i 1861. Thomas Laub har også komponert en melodi til salmen (1916).

Salmen er en typisk adventssalme og omhandler profetien om Herrens komme.

Grundtvigs tekst, spesielt de 4 første versene, er gjendiktning av Jesaja 35. Teksten omhandler glede og forventning ved at Gud skal komme og frelse sitt folk.

Ørken og tørt land skal glede seg,
ødemarken skal juble og blomstre.
Som liljen
skal den blomstre
og juble, ja, rope av fryd.
Libanons herlighet har den fått,
Karmels og Sarons glans.
De skal få se
Herrens herlighet,
vår Guds glans. (Js. 35,1)

Jesajaboken er en av de viktigste kildene til messiasforventninger i Det gamle testamente, men Jesaja 35 er ikke blandt de viktigste og det alluderes til mer kjente Jesajatekster i salmen (for eksempel i vers 3 'Immanuel' til Jes. 7 og vers 5 til Jes. 6). Grundtvigs gjendiktning gjør Jesajabokens ord tidsaktuelle; både for den enkelte og for menigheten.[1]

Versene 5-7 skjerper ytterligere aktualiteten og nærværet[1] som etableres gjennom de fire første vers. Fortid (v5), nåtid (v6) og fremtid (v7) knyttes sammen og rommes i en og samme profeti.

Høyt om Herrens gyllenår,
roper nyårssanger:
«Blomstre som en rosengård
skal de øde vanger,
møtes skal i stråledans
Libanons og Karmels glans,
Sarons prakt og ynde!». (v7)


Grundtvig skrev opprinnelig teksten som en pinsetekst, men omarbeidet den i 1853 til en adventstekst. Pinsesalmen var en «bøn om et nyt pinsens vejr over den danske kirke og tilmed forhåbningen om, at det allerede er ved at trække op».[2]

Grundtvigs salme er å finne i den norske salmebok på nummer 10, under advent, i salmeboken fra 1985 på nummer 13 og i Den Danske Salmebog på nummer 78[3] Rimmønstret er ABABCCd. Verselinjene veksler mellom 6 og 7 stavelser. Den første, tredje, femte, sjette og syvende strofe har 7 stavelser, mens andre og fjerde strofe har 6. Grundtvigs opprinnelige tekst fra 1837 har 15 vers[4], mens den i den bearbeidede utgaven fra 1853 er med 7 vers.

Johan Peter Emilius Hartmanns melodi fra 1861 er valgt i den norske salmeboken.


{ \set Staff.midiInstrument = #"church organ" \time 2/4 \tempo "Andante" 4 = 88 \key b \minor
   a'8.[ a'16] fis'8[ g'8] | a'8[ fis'8] fis'4 | d'8[ d'8] fis'8[ e'8] cis'4 d'4 |
   a'8.[ a'16] fis'8[ a'8] d''8[ b'8] b'4 | fis'8[ fis'8] cis''8[ b'8] a'8( gis'8) a'4 |
   e'8.[ e'16] e'8[ fis'8] | g'8[ g'8] a'4 |
   b'8.[ b'16] g'8[ b'8] d''4 b'4 a'2 | d'8[ d'8] a'8[ g'8] fis'4( e'4) d'2
}
  \addlyrics {Blomst -- re som en | ro -- sen -- gård | skal de ø -- de van -- ger,
  blomst -- re i et gyll -- en -- år | un -- der fug -- le -- san -- ger; |
  mø -- tes skal i strå -- le -- dans | Li -- ba -- nons og Kar -- mels glans, 
  Sa -- rons prakt og yn -- de!
}

Innspillinger og versjoner

[rediger | rediger kilde]

Melhus Pensjonistkor fremførte salmen i forbindelse med NRKs utsendelse Salmeboka minutt for minutt i 2014.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Jørgen Demant (24. november 2009). «Blomstre som en rosengård i 16 Kernesalmer af N.F.S Grundtvig». grundtvig.dk. Arkivert fra originalen 2. juli 2017.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 2. juli 2017. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ Niels J. Kobbersmed (24. november 2011). «Er 'Blomstre som en rosengård' egentlig en pinsesalme?». Kristendom.dk. 
  3. ^ «Blomstre som en rosengård». Kirkeministeriet & Det Kgl. Vajsenhus' Forlag. 
  4. ^ Christian Thodberg (27. februar 1998). «Grundtvig og Gammel Testamente - den danske Bibel eller Septuaginta? Foredrag ved et seminar 27. februar 1998 i anledning af professor dr. theol. Jakob Ballings afsked». s. 64. 
  5. ^ «Blomstre som en rosengård»; nrk.no

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]