Blohm & Voss BV 141
Blohm & Voss BV 141 | |||
---|---|---|---|
Informasjon | |||
Rolle | Rekognoseringsfly | ||
Produsent | Blohm & Voss Schiffswerk Abt. Flugzeugbau | ||
Designet av | Richard Vogt | ||
Første flyvning | 25. februar 1938 | ||
Status | Pensjonert | ||
Brukt av | Luftwaffe | ||
Produsert | 1938-1943 | ||
Antall produsert | 13 |
Blohm & Voss BV 141 var et taktiskt tysk rekognoseringsfly fra andre verdenskrig. Det er kjent for sin uvanlige usymmetriske konstruksjon. Selv om Blohm & Voss BV 141 fungerte bra, ble det aldri satt i fullskala produksjon på grunn grunn av vanskeligheter med å skaffe den foretrukne motor og konkurransen med et annet taktisk fly, Focke-Wulf Fw 189.
Utvikling
[rediger | rediger kilde]I 1937 ga det tyske luftfartsminusterium (RLM) – en spesifikasjon for et enmotors fly med optimalt visuelt utsyn for pilotene. Den foretrukne leverandør ble Arado med Ar 198, men prototypen var mislykket.[1] Vinneren ble derfor Focke-Wulf Fw 189 «Uhu» (Ugle) selv om dennes motor ikke samsvarte med kravet. Blohm & Voss (Hamburger Flugzeugbau) som ikke var invitert til å delta, fulgte opp med et privat forslag som var noe langt mer radikalt, det usymmetriske BV 141[1] etter forslag fra sjefsdesigneren, dr. Richard Vogt.
Konstuksjon
[rediger | rediger kilde]Førergondolen på styrbord side var bygget med pleksiglass-vinduer for mannskapet. Det lignet det som ble brukt på FW189 og hadde plass til pilot, observatør og skytter, mens skroget på høyre side var tatt fra BMW 132om med [1]stjernemotor og haleseksjon [2]
Under de første prøveflyvninger viste det seg at vektfordelingen ga flyet en tendens til å rulle, men dette ble rettet opp å justere vingenes løft som fikk ulik lengde.
Høyderoret var symmetrisk på første prototype, men på 141B det ble det usymmetrisk – høyre høyderor ble praktisk talt fjernet for å gi skytteren bedre synsfelt.[1]
Operativ historie
[rediger | rediger kilde]Tre prototyper ble bygget for evaluering av en ordre på fem BV 141A., de ble bygget under personlig oppsyn av Ernst Udet, men luftfartsministeriet bestemte den 4. april 1940 at den var for svak, selv om det ble bemerket den ellers overskred ministeriets krav. En gruppe på 12 BV 141B ble bygget med de mer kraftige BMW 801 motorer, men det var for sent til å gjøre inntrykk og ministeriet hadde allerede besluttet å sette Fw 189 i produksjon. I mellomtiden var det et mer presserende behov for BMW 801 motorer til Fw 190 jagerfly og det reduserte sjansen for at BV 141B ble produsert i noe antall.[1]
Vogt kom opp med flere andre asymmetrisk design, inkludert stempel-jet S. 194.01, men ingen av dem ble faktisk bygget.[1]
Flere havarerte BV 141 ble funnet av de fremrykkende allierte styrker og sendt til England for undersøkelse. Ingen eksempler finnes i dag.
Spesifikasjoner BV 141
[rediger | rediger kilde]- Lengde:13,95 m
- Vingespenn: 17,45 m
- Høyde: 3,6 m
- Vingesreal: 52,9 m²
- Vekt: 5 700 kg
- Maksfart: 368 km/t
- Rekkevidde: 1 900km
- Motor:BMW, 14 syl. Stjernemotor, 1 538 Hk
- Besetning: 3, pilot, navigatør og skytter
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Green, William. Warplanes of the Third Reich (4th impression ed.). London: Macdonald and Jane's, 1979, pp. 81–86. ISBN 0-356-02382-6.
- Green, William (2010). Aircraft of the Third Reich. London: Aerospace. s. 136–144. ISBN 978-1-900732-06-2.
- Rys, Marek (2004). Blohm und Voss BV 141. Nowa Technika Wojskowa (New Military Technology) (på polsk). Warsaw: Magnum-X. s. 55–64. ISSN 1230-1655.
- Smith, J. Richard and Anthony Kay. German Aircraft of the Second World War. London: Putnam & Co, 1978, Third impression, pp. 66–71. ISBN 0-370-00024-2.
- Taylor, Michael. The World's Strangest Aircraft. London: Grange, 1999. ISBN 1-85627-869-7.
- Wood, Anthony and Bill Gunston. Hitler's Luftwaffe: A Pictorial History and Technical Encyclopedia of Hitler's Air Power in World War II. London: Salamander, 1977, p. 135. ISBN 0-86101-005-1.