Hopp til innhold

Blackened death metal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Blackened death metal (også kalt death/black metal eller black/death metal, avhengig av hvilken stil som er dominerende) er en krysning mellom ekstremmetal-sjangrene death metal og black metal.

Tidlig blackened death metal kan dateres tilbake på 80-tallet da band som Hellhammer og Celtic Frost blandet thrash metal, death metal og black metal, men det var ikke før album som The Nocturnal Silence av Necrophobic og Satanica av Behemoth kom ut at den originale stilen tok form.

Eksempler på blackened death metal-band er Aeternus, Belphegor og Behemoth.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Både black metal og death metal sprang ut fra et fellesmiljø av tidlige ekstremmetal-band som Dark Angel, Possessed, Kreator, Sodom, Venom, Celtic Frost og Bathory, noe som gjør at sjangrene deler mange fellestrekk.[1][2][3] Tidlige death metal-grupper med elementer til felles med black metal inkluderer blant andre tidlig Sepultura, Morbid Angel og Deicide. John McEntee, gitarist og vokalist i death metal-bandet Incantation, har uttalt at han og bandet hans henter inspirasjon fra black metal.[4] Det ikoniske black metal-bandet Darkthrone begynte først som et death metal-band før de utviklet seg til stilen de er mest kjent for.[5]

Blasphemy kombinerte death metal og black metal på debutalbumet Fallen Angel of Doom, og banet vei for utviklingen av war metal.[5] Dissection fra den melodiske death metal-scenen i Göteborg tok til seg black metal-elementer i musikken sin, og bidro til å skape melodisk black-death – særlig med albumet The Somberlain (1993).[6]

I 1998 ga Behemoth ut albumet Pandemonic Incantations. Det markerte en stilistisk endring fra tradisjonell black metal, med generelt hedenske teksttemaer, til et mer death metal-inspirert lydbilde og tekster om okkultisme og Satan.[7] Etter å ha videreforedlet denne stilen har flere av Behemoths album plassert seg høyt på de polske topplistene, med Evangelion og The Satanist helt opp på 1. plass. Flere av albumene har også toppet lister internasjonalt.[8] Det amerikanske bandet Skeletonwitch har nådd Billboard 200 med tre av sine album.

Thy Art Is Murder, som tidligere spilte deathcore, beveget seg mot en stil mer lik blackened death metal på sin fjerde utgivelse, Dear Desolation.[9] Albumet nådde topp 5 på de australske albumlistene og topp 7 på de newzealandske Heatseekers-listene. New Jersey-bandet Lorna Shore utforsker blackened death metal-territoriet med sitt andre album Flesh Coffin.[10]

Stil – musikalsk og visuelt

[rediger | rediger kilde]

Blackened death metal er vanligvis death metal med tillegg av musikalske, tekstmessige eller ideologiske elementer fra black metal. Eksempler er økt bruk av tremoloplukking, anti-kristne eller sataniske teksttemaer og akkordprogresjoner som ligner de som brukes i black metal.[11][12] Lavt stemte gitarer, death growls og brå temposkift er vanlige kjennetegn innen sjangeren.[13]

Band innen blackened death metal har også større sannsynlighet for å bruke corpse paint og rustningsinspirerte kostymer enn band fra andre stiler av death metal.[14]

Melodisk black-death

[rediger | rediger kilde]

Melodisk black-death[15] (også kjent som blackened melodic death metal eller melodic blackened death metal) er en stil som oppstod da melodisk death metal-band begynte å hente inspirasjon fra black metal og europeisk romantikk. I motsetning til de fleste andre former for black metal, legges det vekt på melodi og narrativ.[6]

Eksempler på band som har spilt denne stilen er Dissection, Sacramentum, Naglfar og Skeletonwitch.

War metal

[rediger | rediger kilde]

War metal[16] (også kjent som war black metal eller bestial black metal) er en aggressiv, kakofonisk og kaotisk undersjanger av blackened death metal.[17] Rock Hard-journalist Wolf-Rüdiger Mühlmann har beskrevet sjangeren som “rabiat” og “hamrende”.[18]

War metal-sjangeren er påvirket av band som first wave black metal-bandene Sodom og Possessed, samt gamle grindcore-/ black-/ og death metal-band som Repulsion, Autopsy, Sarcófago og de to første utgivelsene til Sepultura.

Eksempler på metal-band er Blasphemy, Impiety, In Battle, Bestial Warlust og Zyklon-B.[19]

Artister

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Mudrian, Albert (2009). Precious Metal: Decibel Presents the Stories Behind 25 Extreme Metal Masterpieces (på engelsk). Hachette Books. ISBN 9780306818066. 
  2. ^ McIver, Joel (2000). Extreme metal (på engelsk). London: Omnibus. ISBN 9780711980402. 
  3. ^ Kahn-Harris, Keith (2006). Extreme Metal: Music and Culture on the Edge (på engelsk). Bloomsbury (Opprinnelig: Berg Publishers). ISBN 978-1845203993. 
  4. ^ Dunn, Sam; Deaville, Jason (5. oktober 2016). «Blackened Death Metal band debate with Jason Deaville of Bravewords» (Podcast). LOCK HORNS. 
  5. ^ a b Patterson, Dayal (20. juli 2016). «20 of the best black metal albums from the 1990s». Metal Hammer UK (på engelsk). Louder. Besøkt 13. januar 2025. 
  6. ^ a b Andrew, J. (19. februar 2015). «Blackened Melodic Death Metal: A History Lesson». Metal Injection (på engelsk). Besøkt 13. januar 2025. 
  7. ^ «Behemoth». Culture.pl (på engelsk). Besøkt 13. januar 2025. 
  8. ^ «Official Rock & Metal Albums Chart on 9/2/2014». Official Charts (på engelsk). Besøkt 13. januar 2025. 
  9. ^ Nicholas Senior (15. august 2017). «Album Review: Thy Art Is Murder - Dear Desolation». New Noise Magazine (på engelsk). Besøkt 13. januar 2025. 
  10. ^ Kennelty, Greg (16. november 2016). «LORNA SHORE Gets Blackened And Technical On Its New Song, "Denounce The Light"». Metal Injection (på engelsk). Besøkt 13. januar 2025. 
  11. ^ Unger, Matthew (2015). Sound, Symbol, Sociality: The Aesthetic Experience of Extreme Metal Music. Palgrave Pivot. s. 27. ISBN 978-1137478344. 
  12. ^ Henderson, Alex. «Ninewinged Serpent - Devian | Album | AllMusic». AllMusic (på engelsk). Besøkt 13. januar 2025. 
  13. ^ BANGERTV - All Metal (5. oktober 2016). «Blackened Death Metal band debate with Jason Deaville of Bravewords | LOCK HORNS (archive)». Besøkt 13. januar 2025. 
  14. ^ Gardner, Robert Owen (2010). Studies in Symbolic Interaction. Bingley, U.K.: Emerald. s. 119. ISBN 9780857243614. 
  15. ^ Dick, Chris (12. januar 2015). «Top 5 Dissection Clones». Decibel Magazine (på engelsk). Besøkt 13. januar 2025. 
  16. ^ Müller, Robert (1. november 2011). «Wollt Ihr den ewigen Krieg? Der tote Winkel». Metal Hammer Germany (på tysk). 
  17. ^ Katel, Jacob. «Florida's Top Ten Black Metal Bands». Miami New Times (på engelsk). Besøkt 13. januar 2025. 
  18. ^ Mühlmann, Wolf-Rüdiger. «War Black Metal: Die Extremsten der Extremen. Was bleibt, ist Schutt und Asche.». Rock Hard (på tysk) (279): 71–73. 
  19. ^ Christe, Ian (2010). Sound of the Beast: The Complete Headbanging History of Heavy Metal. Harper Collins. s. 281. ISBN 9780062042989. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Blackened_death_metal&oldid=24905551»