Bjørnsgard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bjørnsgard den 8. desember 2012

Bjørnsgard er en samling laftehus av høy antikvarisk verdi[hvem?] beliggende ved nordenden av Bogstadvannet utenfor Oslo.[1]

Bygningene er flyttet fra Gudbrandsdalen, Østerdalen, Telemark, Setesdal og Akershus. Kirurgen Anton Raabe (1889–1959) kjøpte tomten fra Tangen/Bogstad gård i 1930. Han ønsket seg en skihytte i marka og gjenreiste en 1700-talls tømmerstue fra en av Egnergårdene nord i Akershus til dette formålet. Noen år senere begynte han i tillegg å avertere etter hus som stod til forfalls. Et utvalg av disse ble kjøpt inn og flyttet til Bjørnsgard med god hjelp av håndverkere som ellers arbeidet for Anders SandvigMaihaugen. I 1939 var flere av de "nye" husene på plass og Bjørnsgard begynte å ta form. Da valgte Anton Raabe å bosette seg her. Navnet kom av familien Bjørnsgard fra Lesja som hadde gitt noen av bygningene.[2]

Ved 2. verdenskrigs utbrudd var han redd for at tyskerne skulle ta Bjørnsgard i besittelse. Men okkupasjonsmakten var opptatt av denne typen kulturminner og lovet i 1941 at krigen ikke skulle få skade Bjørnsgard. I 1945 giftet han seg på nytt med skuespillerinnen Tore Segelcke (1901–1979). Da var det knapt plass til flere bygninger på Bjørnsgard, men de to fortsatte å samle gamle hus til Huldreheimen i Bykle i Setesdal og Streitlien i Folldal som de brukte som feriesteder.

Raabe døde i 1959, mens Tore forble boende. I 1978 ble det kjent at hun donerte hele anlegget til Oslo kommune.[3], året før hun døde. Begge er gravlagt på eiendommen. Etter problemer med økonomien og diverse interessekonflikter la kommunen den 12 mål store eiendommen ut for salg i 1988 for elleve millioner kroner.[4] Kommunen overdro det i 1989 for om lag to millioner kroner til Bjørnsgard ANS, som besto av diverse av Raabes etterkommere og skipsrederen Knut Kloster jr. I 1991 fant man ut at kommunen nesten hadde gitt eiendommen gratis til avisen Dagbladet som trengte ei firmahytte.[5] Da Bill Clinton var innom med Kjell Magne Bondevik senhøstes 2003, ble han tatt imot av Morten Raabe.[6] I 2014 er her utleie.

Bygninger[rediger | rediger kilde]

  • Sauarloftet også kalt Storloftet. Fra gården Su-Sauar i Heddal i Telemark. Antatt bygget ca 1280. Fredet.
  • Årestue fra gården Kruke i Heidal. Antatt bygget sent på 1500-tallet da gården ble tatt i bruk igjen etter Svartedauden. Det sies at Pillarguri ble født der. Fredet.
  • Rygnestadloftet fra Oppigard Rygnestad, Bykle i Setesdal. Deler av laftet og konstruksjonen er eldre enn 1350. Fredet.
  • Brokkeloftet fra gården Brokke i Bykle i Setesdal. Fra 1589, nøyaktig datert med dendrokronologi. Fredet.
  • Trollburet fra Vinje i Telemark. Antatt bygget ca. 1600. Laftet av halvkløyvninger med store dimensjoner. Buret sies å være laget av ett eneste stort tre.
  • Teigestuen er et stort midtgangshus fra Kvam i Gudbrandsdalen, antatt bygget siste halvdel av 1700-tallet.
  • Østerdalsstua fra Dalsbygda nord i Østerdalen. Kan opprinelig være fra 1608 men er ombygget og forandret flere ganger.
  • Badstue fra Bykle i Setesdal, mangler datering
  • Kvernhus fra Nordigard Rygnestad, Bykle i Setesdal. Bygget av grovt gjenbrukstømmer i 1745.
  • Eldhus fra Moan gård i Folldal, antatt bygget siste halvdel av 1700-tallet.
  • Rikestallen fra gården Rike i Valle i Setesdal. Antatt bygget i 1773 med tilbygg av eldre gjenbrukstømmer.
  • Høistøilsbui fra Røisland i Valle i Setesdal. Høstseter bygget i 1708.
  • Rustanburet fra Telemark, mangler datering.
  • Harildstadburet fra Skåbu i Gudbrandsdalen, antatt bygget siste halvdel av 1700-tallet.
  • Sauefjøset, usikker datering, tidligere brukt i forbindelse med sauehold på Bjørnsgard
  • Setra; en stor seterbygning fra Dovretraktene, antatt bygget en gang på 1700-tallet.
  • Skihytta, senere kalt Vinterstua. (omtalt i teksten over)
  • Selstabburet fra Sel i Gudbrandsdalen. Usikker datering. Bygget sammen med vinterstua med en drombegang.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Teksten bygger på Anton Raabes notater i forbindelse med innsamlingen og flyttingen av bygningene.
  2. ^ Odd Roar Lange, Helt vilt–innerst i Oslo i Dagbladet den 4. november 2006.
  3. ^ Bjørnsgard gitt til Oslo kommune i VG den 7. november 1978.
  4. ^ Kommunen må selge Bjørnsgard i Aftenposten den 6. mai 1988.
  5. ^ Bjørnsgard skulle gis bort i Aftenposten den 25. april 1991.
  6. ^ Clinton: —Kommer gjerne til Norge igjen i Stavanger Aftenblad den 5. november 2003.