Bjørn hitdølakjempe Arngeirsson
Bjørn hitdølakjempe Arngeirsson (norrønt: Bjǫrn hítdœlakappi Arngeirsson), født i 980-åra, død ca 1024, var en islandsk skald fra Hitardal, vest på Island. En rekke lausaviser[1] er bevart i sagaen om ham og hans strid med hans rival Tord Kolbeinsson.
Bjørn Hitdølakjempes saga
[rediger | rediger kilde]Ifølge sagaen om Bjørns liv dro han til Norge som 18-åring etter å ha forlovet seg med den vakre Oddny Torkjellsdatter øyfakkel. I Norge, i hirden til Eirik Håkonsson ladejarl, traff han den 15 år eldre islendingen Tord Kolbeinsson som han hadde vært i klammeri med på Island. Våren etter skal Tord ha dratt tilbake til Island mens Bjørn dro i austerveg til Gardarike. Her ble Bjørn alvorlig skadet i kamp, og hans hjemreise til Island ble forsinket.
Tilbake på Island satte Tord ut rykter om at Bjørn var død, og fikk deretter giftet seg med Oddny. Tord kom etter noen år tilbake og det oppsto et bittert fiendskap mellom Tord og Bjørn. Dette gir seg utslag i at de dikter en lang rekke nidviser om hverandre og håner hverandre. Til sist, sannsynligvis i 1024, topper striden seg med at Tord dreper Bjørn. Han blir deretter dømt til store bøter for drapet, og mange av hans menn som var med på overfallet blir dømt fredløse.
Sagaen regnes sammen med Gunnlaug Ormstunges saga, Kormáks saga og Hallfreðar saga til en gruppe sagaer som kalles «skaldesagaer»: de har en skald som hovedperson, og har en kjærlighetsintrige.[2]
Diktningen
[rediger | rediger kilde]Selv om Bjørn tilbrakte en vinter sammen skalden Tord Kolbeinsson ved hirden til Eirik Håkonsson i Norge, så har Skáldatál bare listet opp Tord som hirdskald. Bjørn er heller ikke nevnt som skald hos Knut den mektige i England, noe den islandske filologen Finnur Jónsson finner «merkelig».
Bjørn skal ha diktet en dråpa om apostelen Tomas – et av de første helgendikt som er kjent i Norge – og et dikt om Oddny kalt Eykyndilvisur. Ingen av disse diktene er bevart.
I sagaen om Bjørn Hitdølakjempe er det bevart tre vers av en nidvise om Tord Kolbeinsson kalt Grámagaflím, og 24 andre lausaviser, stort sett elskovsvers og nidviser. F. Jónsson skriver om ham at han «former lette og gode vers, men nogen første rangs skjald er han ikke.»[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]
- ^ Lausaviser er enkeltstående diktstrofer, i motsetning til de lange hyldningsdiktene til konger og fyrster som gjerne kunne ha 40-60 vers
- ^ Daniel Sävborg «Erotik, kärlek och känslor i Bjarnar saga Hítdoelakappa Arkivert 20. mars 2016 hos Wayback Machine.» I Maal og Minne; nr 2, 2006
- ^ Finnur Jónsson, Den islandske litteraturs historie, København (1907), s 114-115
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Soga um Bjørn Hitdølakappe, til nynorsk ved Stefan Frich, Det norske samlaget (1926)
- Finnur Jónsson, Den islandske litteraturs historie, København (1907)