Bishop Rock fyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bishop Rock fyr

Bishop Rock fyr (kornisk: Menn Epskop)[1] er et fyr som ligger på en liten klippe, Bishop Rock i Atlanterhavet i den vestligste delen av Scillyøyene, på et arkipel 28 km utenfor den sørvestlige spissen av Cornwall i Storbritannia. Guinness rekordbok omtaler øya det ligger på som verdens minste øy med bare én bygning.[2]

Det opprinnelige fyret skulle bygges i støpejern og ble påbegynt i 1847, men ble vasket bort av en storm før det ble reist. Den nåværende bygningen sto ferdig i 1858, og fyret ble tent første gang 1. september samme år. Før helikopterplattformen ble installert kunne besøkende til klippen bare nå den ved å rappellere fra toppen (med vinsjer installert ved fyrlykten).[3]

Bishop Rock er også den østlige enden av den nordatlantiske seilingsruten som ble brukt av passasjerskip i første halvdel av det 20. århundre. Den ble betraktet som ende- eller startpunkt for fartøyene som konkurrerte om Atlanterhavets Blå Bånd. Det andre endepunktet, på USA-siden, er Ambrose fyr.

Fyret[rediger | rediger kilde]

I en rapport fra 1818 fra Surveyor–General for Hertugdømmet Cornwall om farene for skipstrafikken i Cornwall ble det foreslått at et fyr, lik Eddystone fyr, ble bygget på Bishop Rock siden det er det vestligste punktet på Scilly-øyene. Planen ble vurdert av regjeringen som forventet at bygging kunne starte snart, ingeniør John Rennie hadde levert inn et tilbud for byggingen.[4] Regjeringen godtok ikke tilbudet, men Trinity House kartla Bishop Rock i 1843 med sikte på å bygge et fyrtårn og arbeidet startet i 1847.[5] Sjefsingeniøren, James Walker bestemte seg for å bygge en 37 meter høy konstruksjon bestående av en boenhet og et lys på toppen av jernbenene.[5] Lyset ble aldri tent fordi en storm vasket tårnet vekk 5. februar 1850.[5]

Det andre forsøket på å reise et fyrtårn sto James Walker for. I 1851 begynte han å bygge en steinstruktur.[5] Byggeplassen ga byggerne flere problemer: tomten var liten og klippens skråning betød at det laveste nivået av fundamentet måtte legges under nivået til det laveste nivået ved springflo.[6] Problemene til tross, tårnet ble bygget uten at noen mistet livet, og fyret ble tent for første gang 1. september 1858.[6] Totale kostnader for bygget kom på 34 559 pund.[6]

I 1881 ble tårnet inspisert av Sir James Nicholas Douglass som beordret at strukturen måtte forsterkes ved en rehabilitering. Arbeidet ble påbegynt i 1882 og avsluttet i 1887 under ledelse av den eldste av Douglass' sønner, William Tregarthen Douglass.

Bishop Rock fyr er ofte omtalt som «Fyrenes konge», og det er en imponerende konstruksjon. Det er det nest høyeste fyret i Storbritannia, nest etter Eddystone fyr.

Dagens tårn sto ferdig i september 1858 og rommer følgende:[7] Under og i fyrlykten befinner ti etasjer[8] forbundet med en spiraltrapp til andre etasje. I andre etasje er det også en dør støpt av kanon-metall (trolig bronse) som ble satt inn i 1887.[9] En utvendig metallstige (trolig av bronse) forbinder tredje etasje med fyrtårnets base, og derfra gir en annen metallstige tilgang til en steintrapp som fører ned til vannlinjen.

  • 1. etasje – vanntank (friskt vann for fyrvokter)
  • 2. etasje – inngangsrom med metalldør som fører til utvendig stige til basen nedenfor
  • 3. etasje – lagerrom med vindu
  • 4. etasje – rom med oljetanker som tidligere ble brukt til å la fyrlykten lyse
  • 5. etasje – rom med vindu for oljetank
  • 6. etasje – oppholdsrom for fyrmester med vindu
  • 7. etasje – soverom for fyrmester med vindu
  • 8. etasje – lagerrom
  • 9. etasje – verksted
  • 10. etasje – fyrlykt

På grunn av vanskeligheter med å nå fyret med båt, lot Trinity House i 1976 en helipad oppføre på toppen av fyret.[10] Etter 15. desember 1992 er tårnet helautomatisert og uten bemanning.[11]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Bishop Rock med fyret har vært gjenstand for flere arrangementer:

  • Fyret ble brukt som opptakssted for en av BBC One Idents og ble også omtalt i den siste delen av dokumentarserien Three Men in a Boat.
  • Fyret ble også omtalt i BBCs dokumentar fra 2010 Islands of Britain, arrangert av Martin Clunes.
  • Fyret ble omtalt i BBC TVs barneprogram Blue Peter i 1975, da programleder Lesley Judd besøkte det men det «så ut som hun var i ferd med å stupe inn i det mørke havet»[12]. Hun var nær ved en katastrofe da hun firte seg over i et tau fra en båt til fyret.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]