Birger J. Fjeldstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Birger J. Fjeldstad
Født21. september 1916
Død2004
Nasjonalitet Norge
Medlem av Kompani Linge
Utmerkelser Deltagermedaljen, St. Olavsmedaljen med ekegren, H.M. Kongens erindringsmedalje, King's Medal for Courage in the Cause of Freedom, Krigskorset


Birger Johannes Fjeldstad (født 21. september 1916Geithus, død 6. september 2004 i Kristiansand[1]) var en norsk næringslivsmann som gjorde tjeneste i Kompani Linge under andre verdenskrig. For sin innsats under krigen ble han tildelt Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I august 1941 tok Fjeldstad seg over fra det okkuperte Norge til Storbritannia, der han gikk inn i de norske styrkene.[2] Han kom med i Norwegian Independent Company No. 1, senere kjent som Kompani Linge.

I november 1942 ble Fjelstad sendt til Norge og sluppet i fallskjerm over Setesdalsheiene i Bykle.[3] Han brakte med seg radiostasjonen Operasjon Thrush|Thrush,[3] som skulle bli et viktig samband mellom Milorg i Norge og militære myndigheter i Storbritannia. Fjeldstad, som under krigen brukte dekknavnet «Per Berg», var deretter aktiv som våpeninstruktør i østlandsområdet.

Fra høsten 1944 var han, sammen med Thor Etholm, Olav Heggland, Knut Lier Hansen, Leif Levorsen, Arne Tuft og Tor Viten, med i sikringsgruppen sentralledelsen i Milorg satte opp i Nordmarka i Oslo og som hadde i oppgave å forberede et alliert invasjonskvarter ved Heggelia, den såkalte Operasjon Octtave.[3] I forbindelse med et flyslipp med forsyninger ble Fjeldstad oppdaget av tyske soldater, men klarte etter skuddveksling å unnslippe. Virksomheten i Nordmarka fortsatte fram til frigjøringen.

I frigjøringsdagene hadde Fjeldstad livvakttjeneste for kongefamilien ved dens tilbakekomst til Norge.[4]

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Fjeldstad kom i 1939 til Kristiansand, der han ble ansatt i Hunsfos fabrikker.[2] Etter krigen vendte han tilbake til arbeidet der, avbrutt av et par år ved Wallem Lambert Brothers i Hongkong, der det var en papiravdeling under oppbygging.[2] Fjeldstad var fra 1949 salgssjef i Hunsfos fabrikker.[2]

Fjeldstad var også aktiv i Heimevernet.[2]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Etablering og drift av radiosambandet mellom Milorgs ledelse og forsvarsledelsen i London var et forhold av stor viktighet for norske myndigheter i Storbritannia og en rekke personer ble dekorert for sin innsats for å etablere og drive radiostasjoner i det okkuperte Norge. Fjeldstad var blant disse. I statsråd 7. mars 1947 ble flere som hadde gjort tjeneste i Kompani Linge hedret for sin krigsinnsats og fenrik Birger J. Fjeldstad ble tildelt Krigskorset med sverd for sin innsats for Milorgs D11 og for sentralledelsen.[5]

Fjeldstad mottok Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse

Fjeldstad ble også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren, Deltagermedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje og H.M. Kongens erindringsmedalje i sølv for vakttjenesten for kongefamilien i 1945.[2][6] Han ble også hedret med den britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom.[2]

Utmerkelser
Krigskorset med sverd stripe.svg
Krigskorset med sverd
St. Olavsmedaljen med ekegren stripe.svg
St. Olavsmedaljen med ekegren
Deltagermedaljen stripe.svg
Deltagermedaljen
Haakon VIIs 70-årsmedalje stripe.svg
Haakon VIIs 70-årsmedalje
Kongens erindringsmedalje 1940-1945 stripe.svg
H.M. Kongens erindringsmedalje (1940–1945)
King's Medal for Courage in the Cause of Freedom stripe.svg
King's Medal for Courage in the Cause of Freedom

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dødsannonse i Aftenposten, morgenutgaven 11. september 2004, s. 40.
  2. ^ a b c d e f g «Nekrologer. Birger Fjeldstad», Aftenposten, 29. september 2004, s. 16.
  3. ^ a b c Trygve Christensen:Marka og krigen, Oslo: T. Christensen, 1993, s. 109–110.
  4. ^ Gunnar Sønsteby: Rapport fra «Nr 24», Oslo: Orion , 1996, s. 227.
  5. ^ Erik Gjems-Onstad (red): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl-Dreyer , 1995, s. 172–173.
  6. ^ «Kongens og kronprinsfamiliens livvakt dekorert». Aftenposten. 20. august 1946. s. 1.