Hopp til innhold

Biofeedback

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skisse som viser feedback loopen mellom person, sensor og prosessor for å fremme læringsprosessen

Biofeedback er en læringsprosess hvor man lærer å forbedre helse og generell ytelse ved å observere signaler generert av ens egen kropp.[1][2] Biofeedback er vitenskapelig basert og validert av studier og klinisk praksis.

Noen av de kropslige funksjonene som kan bli målt, er hjernebarken elektriske aktivitet, muskelkontraksjon, hudsansen, hjertefrekvens og opplevelse av smerte.[3]

Biofeedback kan bli brukt til å forbedre helse, allmenntilstand og fysiologiske endringer som kan opptre i forbindelse med endringer av oppfatninger, følelser og opptreden, eller disse endringene kan bli oppnådd uten bruk av annet utstyr, da dette ikke er nødvendig ved biofeedback.[2]

Biofeedback har vist seg å være virkningfylt ved hodepine og migrene.[4][5]

Ordet biofeedback ble konstruert for å beskrive laboratorie-prosedyrer som trente forsøkspersoner i å endre hjerneaktivitet, blodtrykk, muskelspenninger, hjerteslag og andre fysiologiske egenskaper som man vanligvis har antatt ligger utenfor viljestyrt kontroll. Fysiske endringer frembrakt av biofeedback består også ofte av følelser av avslappethet, forbedret motorisk kontroll og ofte ved lettelser i dysfunksjonelle fysiske og emosjonelle symptomer.

Når det brukes klinisk, fester terapeuten sensorer eller elektroder til kroppen. Disse sensorene registrerer en rekke signaler – tilbakemeldinger (feedback) – som vises på for eksempel en dataskjerm slik at pasienten selv kan se. En vanlig type enhet, som kalles elektromyogram (EMG), plukker opp signaler fra musklene. Den oversetter signalene til en form som man kan lett kan oppfatte, slik som blinkende lys og/eller en pipelyd hver gang musklene når et bestemt spenningsnivå. Hvis pasienten ønsker å slappe av i anspente muskler, må hun prøve å eliminere blinkingen eller pipelyden. På denne måten lærer pasienten hva som er riktige spenningsnivåer for musklene og kan senere fremringe den avslappete tilstanden uten biofeedback.

Studier har vist at vi har mer kontroll over antatte ufrivillige kroppsfunksjoner enn vi noen gang kunne forestilt oss. Forskere har bevist at mange individer kan endre sine ufrivillige reaksjoner ved å få visuell eller auditiv tilbakemelding om hva som skjer i kroppene deres. Som et resultat av forskningen, kan man nå med biofeedback trene seg opp til å leve et sunnere liv – enten man har en sykdomstilstand eller ikke.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Durand, Vincent Mark; Barlow, David (2009). Abnormal psychology: an integrative approach. Belmont, CA: Wadsworth Cengage Learning. s. 331. ISBN 0-495-09556-7. 
  2. ^ a b «What is Biofeedback». (See bottom of page.). Association for Applied Psychophysiology and Biofeedback. 18. mai 2008. Besøkt 20. november 2015. 
  3. ^ deCharms RC, Maeda F, Glover GH; m.fl. (Desember 2005). «Control over brain activation and pain learned by using real-time functional MRI». Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 102 (51): 18626–31. Bibcode:2005PNAS..10218626D. PMC 1311906Åpent tilgjengelig. PMID 16352728. doi:10.1073/pnas.0505210102. 
  4. ^ Nestoriuc Y, Martin A (mars 2007). «Efficacy of biofeedback for migraine: a meta-analysis». Pain. 128 (1–2): 111–27. PMID 17084028. doi:10.1016/j.pain.2006.09.007. 
  5. ^ Nestoriuc Y, Martin A, Rief W, Andrasik F (september 2008). «Biofeedback treatment for headache disorders: a comprehensive efficacy review». Appl Psychophysiol Biofeedback. 33 (3): 125–40. PMID 18726688. doi:10.1007/s10484-008-9060-3. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]