Bill Pinkney

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bill Pinkney
Født 15. august 1925
Dalzell, Sør-Carolina
Død 4. juli 2007
Daytona Beach
hjerteinfarkt
Nasjonalitet USA

Bill Pinkney (født 15. august 1925 i Dalzell i Sumter County i Sør-Carolina, død 4. juli 2007 i Daytona Beach i Florida)[1] var en amerikansk sanger som blant annet var med i rhythm-and-blues gruppa The Drifters i dens første år.

Pinkney sang i ungdommen gospel i et lokalt kirkekor. Etter endt militærtjeneste under andre verdenskrig, der han utmerka seg under landgangen i Normandie (Operasjon Overlord) og under beleiringa av Bastogne, fortsatte han i ulike gospelgrupper.[2] Han flytta til Harlem i New York i 1949, spilte baseball og sang i gruppa Jerusalem Stars. Sommeren 1953 blei han kontakta av Clyde McPhatter, som hadde fått forespørsel fra Atlantic Records om å starte ei ny vokalgruppe.[1] McPhatter kom etter hvert opp med navnet The Drifters.[3]

På gruppas første plate, «Money Honey», sang Pinkney tenor, til tross for at han egentlig var djup baryton, men da Will Ferbie samme høst måtte forlate gruppa etter en ulykke, overtok Pinkney bass-stemmen. McPhatter var den første tida gruppas hovedmann, men Pinkney synger melodistemmen blant annet på deres svært velkjent innspilling av «White Christmas».[3]

The Drifters, som var organisert som et firma eid av manager George Treadwell, hadde en god del utskiftinger i mannskapet. McPhatter forsvant ut og starta en solokarriere, noe som gav bedre plass for blant annet Pinkney. Denne var imidlertid også noe fra og til, og i 1956 blei han oppsagt da han (på vegne av heile gruppa) presenterte et krav om høyere lønn. Han fikk seinere jobben tilbake, men i 1958 gav Treadwell alle medlemmene av The Drifters sparken, hvorpå han bygde opp gruppa med ny besetning (med blant andre Ben E. King).[3]

Pinkney var dermed ute, og han valgte å danne The Original Drifters, blant annet med flere av de tidligere medlemmene. Denne avleggeren var i mange år svært populær i USAs sørøstlige stater, og de regnes som sentrale innen sjangeren «beach music». Han turnerte med gruppa heilt til det siste, og han døde av hjerteinfarkt samme dag som de skulle spille på ei feiring av USAs nasjonaldag.[4]

Pinkney mottok ei rekke æresbevisninger. Sammen med (varianter av) The Drifters er han innvotert i Vokalgruppenes æresgalleri[5], Rockens æresgalleri[6] og Beach-musikkens æresgalleri i Carolina[7]. I Sør-Carolina er han tildelt «delstatens nøkkel»[8], pluss at han er innvalgt i statens æresgalleri over svarte borgere.[9] I 2002 fikk han er æresdoktorat i «Fine Music» ved Coastal Carolina University.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Nekrolog i The Guardian, datert 11. oktober 2007, oppdatert 29. oktober 2007; besøkt 8. januar 2016.
  2. ^ «The Original Drifters Come To Rest: Bill Pinkney 1925–2007», på nettstedet The Completely Unbelievable Brown Eyed Handsome Soul, datert 5. juli 2007; besøkt 9. januar 2016.
  3. ^ a b c Marv Goldberg: «The Drifters (The Early Years)» på Marv Goldberg's R&B Notebooks; besøkt 8. januar 2016.
  4. ^ Marv Goldberg: «The Original Drifters» på Marv Goldberg's R&B Notebooks; besøkt 8. januar 2016.
  5. ^ Omtale på nettstedet til Vokalgruppenes æresgalleri; besøkt 8. januar 2016.
  6. ^ Omtale på nettstedet til Rockens æresgalleri; besøkt 8. januar 2016.
  7. ^ Liste på nettstedet til Carolina Beach Music Awards; besøkt 8. januar 2016.
  8. ^ Omtale på nettstedet South Carolina African American History Calendar; besøkt 9. januar 2016.
  9. ^ «Memorial service scheduled for Original Drifters star Bill Pinkney», på nettstedet wistv.com; besøkt 9. januar 2016.
  10. ^ Omtale på nettstedet til Coastal Carolina University; besøkt 9. januar 2016.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]