Bettisia Gozzadini
| Bettisia Gozzadini | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1209[1] Bologna[1] | ||
| Død | 2. nov. 1261[1] Budrio[1] | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, jurist | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Bologna | ||
Bettisia Gozzadini (født i 1209 i Bologna, død 2. november 1261 i Budrio)[2] var fra ca 1239 professor i juss ved universitetet i Bologna. Hun er blitt nevnt som den første kvinne som ble professor ved et universitet.[3]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bettisia Gozzadini ble født i 1209 til Amadore Gozzadini og Adelasia de' Pegolotti. Hun studerte først filosofi og deretter jus under Giacomo Baldavino og Tancred av Bologna (1185-1234/1236) ved Universitetet i Bologna, hvor hun også ble støttet av Odofredus.[2] Som ung kledde hun seg som en mann; det er ukjent om dette skyldtes sosialt press eller at det var opportunt.[3]
Hun ble uteksaminert i 1237 og underviste deretter hjemmefra i to år.[4] Hun ble tilbudt et professorat ved universitetet, som hun først takket nei til, men senere takket ja til.[2]
Legenden sier at hun måtte bære slør mens hun underviste for ikke å distrahere elevene. Men det samme sagnet er imidlertid også fortalt om Novella Andreae, så det er ikke kjent om og - om i det hele tatt - hvem det gjelder.[5]
Bettisia Gozzadini var en kjent taler. Den 31. mai 1241 eller 1242 holdt hun lovtale ved minnegudstjenesten for Enrico della Fratta, den avdøde biskopen av Bologna.[2]
Bettisia Gozzadini døde sammen med to andre kvinner og fire studenter den 2. november 1261, da en oversvømmelse av elven Idice raserte huset der de hadde søkt tilflukt etter å ha rømt fra villaen deres ved elven mellom Mezzolara og Riccardina (senere er de begge fraksjoner i kommunen Budrio).[2] Det var almen sorg i byen, og skoler ble stengt.
Begravelsen hennes fant sted i Basilica di Santa Maria dei Servi.[2]
Resepsjon[rediger | rediger kilde]
Bettisia Gozzadini sies å være den første kvinne som underviste ved et universitet.[5][6]
Det er en terrakottabyste av Gozzadini, skapt i en serie på tolv kvinner fra Bologna av en ukjent «Scultore di Casa Fibbia» på slutten av det syttende århundre. Den stod ooprinnelig i æreshallen til Palazzo Fibbia Fabbri - det senere Palazzo Masetti Calzolari - men havnet senere i Museo della Storia di Bologna i Palazzo Pepoli Vecchio.[3] Gozzadini er den første av de tolv kvinnene som ble utvalgt.[6]
Bettisia Gozzadinis skrifter om romerretten (om Digesta and om lex omnes populi), anses som å ha gått tapt.[2]
Judy Chicago dedikerte en inskripsjon til Bettisia Gozzadini på de trekantede gulvflisene til Heritage Floor i installasjonen hennes The Dinner Party. Porselensflisene påskrevet med navnet Bettisia Gozzadini er tildelt stedet med plassetting for Trota.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Cenni biografici e ritratti d'insigni donne bolognesi (1st edition), side(r) 11[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g Carolina Bonafede (1845). Cenni biografici e ritratti d’insigni donne bolognesi. Bologna: Sassi. s. 3–12.
- ^ a b c «Busto di dama bolognese illustre - Bettisia Gozzadini» (italiensk). Museo della Città di Bologna. Besøkt 29. november 2020.
- ^ Caroline P. Murphy (1999). ‘In praise of the ladies of Bologna’: the image and identity of the sixteenth-century Bolognese female patriciate. s. 440–454.
- ^ a b Umberto Eco. Bettisia Gozzadini e Novella D’Andrea.
- ^ a b Genus Bononiae (2014). Palazzo Pepoli: Da residenza cittadina a Museo della storia di Bologna. Florenz: Giunti.
- ^ «Brooklyn Museum: Bettisia Gozzadini». brooklynmuseum.org. Besøkt 6. desember 2020.