Berthold av Schweinfurt
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
| Berthold av Schweinfurt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 926 | ||
| Død | 15. jan. 980[1] | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Ektefelle | Eilika von Walbeck | ||
| Far | Arnulf I av Bayern | ||
| Mor | Judith von Friaul | ||
| Søsken | Judith av Bayern Eberhard Arnulf II. av Bayern | ||
| Barn | Heinrich von Schweinfurt Heilika of Niedernburg[2] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Berthold II av Schweinfurt (også kjent som Bertoldus; født før 941, død 15. januar 980) var en tysk adelsmann.
Berthold i historiske kilder
[rediger | rediger kilde]Berthold (av Schweinfurt) nevnes i kildene som greve i Radenzgau (960), greve rundt nedre Naab (961), og greve i Volkfeld (973).[trenger referanse] I 976 blir han – etter fremgangsrik strid mot Böhmen og Ungarn – omtalt som markgreve (Nordgau / Schweinfurt) og i 980 som greve for det østlige Franken.[trenger referanse]
Idet det anses som historisk sikret av Leopold/Luitpold I av Bayern (død 994), sønn av palatinegreve (pfalzgraf) av Bayern Arnulf II (falt 954) og barnebarn av hertug Arnulfs «der Böse» som i 976 var markgreve for det østlige Bayern (som senere ble kalt Østerrike), var bror eller nevø til «Berthold», må denne Berthold vøre en annen, nemlig Berthold I:[trenger referanse] Han var bror til palatinergreve Arnulf II og onkel av dennes sønn Leopold/Luitpold. Berthold II var dermed fetter til Leopold/Luitpold I som i 976 var markgreve for det østlige Bayern (Østerrike).[trenger referanse]
Det var da også Berthold I som for kong Otto 964 i Bamberg bevoktet kong Berengar II av Italia.
I 973 deltok Berthold II i å slå nå den bayerske hertug Henrik «der Zänker».
Han blir til tiden forvekslet/«sammentrukket» med sin far. Han er imidlertid Berthold I (død 954), sønn av hertug Arnulf (der Böse) av Bayern. Berthold I ble i 941 kalt comes, da han til 942 bevoktet den tilgangetagne grev Lothar II av Walbeck på oppdrag av kong Otto.[trenger referanse] Lothar gav deretter ikke ham, men hans sønn Berthold II sin datter Eilika til ekte, og de inngikk ekteskapet i 976. Hun opprettet benediktinerklosteret i Schweinfurt.
Berthold II hadde to barn med sin hustru Eilika av Walbeck.
Bertholds herkomst er oppstridt. Det som går for å være den mest sannsynlige teori er at han var en sønn (eller kanske barnebarn) av Arnulf der Böse, hertug av Bayern.[trenger referanse] emed nedstammer han fra luitpoldingerne. En annen teori anser ham som sønn av Arnulfs bror Berthold av Bayern.[trenger referanse] Og en tredje teori plasserer han inn i popponernes slekt.[trenger referanse] Det som går for å være sikkert, er at han bror (eller nevø) til Luitpold I, markgreve av Østerrike.[trenger referanse]
Den i 941 nevnte comes Bertoldus ble av kong Otto I gitt oppgaven å bevokte den tilfangetagne grev Lothar av Walbeck. Denne ble benådet etter et år og satt fri. Deretter gav Lothar han datteren Eilika (også kalt Eila eller Eiliswintha; død 19. august 1015) som hustru. De lot senere bygge Münster von Schweinfurt, og der ble de senere begravet.
I 964 gikk han atter i oppdrag å passe på en av Ottos konger, denne gang kong Berengar II av Italia.
Berthold og Eilika fikk minst to barn:
- Henrik av Schweinfurt, død 18. september 1017, som arvet sin far,
- Bucco, nevnt i kildene i 1003.
Derutover formodes det at Eilika var deres datter.[trenger referanse] Hun var i 1010 abbedisse for klosteret Niedernburg i Passau.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- Robert Holtzmann (utg.): Thietmari Merseburgensis episcopi chronicon. = Die Chronik des Bischofs Thietmar von Merseburg und ihre Korveier Überarbeitung (= Monumenta Germaniae Historica. Scriptores. 6: Scriptores rerum Germanicarum. Nova Series Bd. 9). Weidmann, Berlin 1935, (Digitalisat Arkivert 28. desember 2018 hos Wayback Machine.).
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Dietrich Claude: Geschichte des Erzbistums Magdeburg bis in das 12. Jahrhundert. 2 Bände. Böhlau, Köln u. a. 1972–1975, (Zugleich: Marburg, Universität, Habilitations-Schrift, 1969/1970); Band 1: Die Geschichte der Erzbischöfe bis auf Ruotger (1124) (= Mitteldeutsche Forschungen. 67, 1). 1972, ISBN 3-412-90072-9;