Bernhard II zur Lippe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bernhard II zur Lippe
Statue Bernhard II..JPG
Monumentet av Bernhard II i Lippstadt
Født1140[1]Rediger på Wikidata
Burg LipperodeRediger på Wikidata
Død1224[1]Rediger på Wikidata
Mežotne[2]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Katolsk prestRediger på Wikidata
Embete AbbedRediger på Wikidata
Ektefelle Heilwig von Are-HochstadenRediger på Wikidata
Far Herman I, herre av LippeRediger på Wikidata
Søsken Herman of LippeRediger på Wikidata
Barn Otto II av Lippe, Bernhard IV. zur Lippe, Gerhard II of Lippe, Herman II av LippeRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata

Bernhard II zur Lippe (født 1140 i Lipperode, i dag bydel i Lippstadt, død 1224 i Jūrmala) var første bærer av navnet zur Lippe og dermed stamfar for det tysk adelshuset Lippe. Han grunnla byene Lippstadt i 1186 og Lemgo i 1190 de første såkalte «planbyer» i Westfalen. Begge byer ble medlemmer av hansaen og kom så til anseelig velstand.

I motsetning til mange samtidige adelsmenn hadde han gått på skole,[trenger referanse] sannsynligvis ved domskolen i Hildesheim. Han var sannsynligvis tiltenkt en karriere i kirken,[trenger referanse] men ble kalt tilbake til Lippe i 1163 etter at hans eldre bror døde. Han ble ridder, muligens ved Henrik Løves hoff.[trenger referanse] Rundt 1160 døde også faren og han overtok som regent i området.

Bernhard ble til en av de betydeligste støttespillerne til Henrik Løve. I 1177 ble området rundt dagens Lippstadt dratt inn i krigen mellom Henrik og erkebiskopen av Köln Philipp I von Heinsberg. Bernhards borg ble ødelagt og han måtte flykte til Henriks hoff. Han forsvarte festningen i Haldensleben også etter at Henrik ble erklært som fredløs og utvist fra Tyskland 1180. Haldersleben måtte gi opp for keiser Fredrik I i 1181.

Til tross for sine tette bånd til Henrik Løve fikk Bernhard lov av keiseren å grunnlegge en by i hans len, Lippstadt. Gjennom arv og ervervelser kunne han i de neste år utvide sitt område. Han fratrådte i 1194 til fordel for sin sønn, Hermann II, muligens på grunn av en sykdom.[trenger referanse] Han gikk inn i Cistercienserordenen og ble i 1210 abbed i klosteret i Daugavgrīva i Livland. Han ligger begravet i den klosterkirken der.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]