Berkshiregris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Berkshiregris

Berkshiregris er en britisk griserase som oppsto i Thames Valley-distriktet (noen hevder rundt Wantage i Oxfordshire, men dette er uklart) omkring 1790. Denne grisen var opprinnelig rødbrun i fargen og hadde innslag av sorte flekker. Kroppen var lang og tykk, hodet stort, ørene store og hengende, lemmene korte og beinstammen og skjelettet kraftig.

På begynnelsen av 1800-tallet ble det krysset inn kinesisk og østasiatisk blod, noe som gjorde berkshiregrisen slankere og ga den et lettere skjelett med mindre hode og ører, som ble stående. På midten av 1900-tallet var rasen nesten utryddet. Da ble det igangsatt et arbeid med å krysse inn blodslinjer fra Australia, New Zealand og USA, noe som har gitt resultater i ettertid.

Berkshiregrisen framstår nå som overveiende sort i fargen, med rødbrunt innslag på underkroppen og i brystregionen og hvitt innslag i ansiktet, på haletippen og nedre del av lemmene. Kjøttet har fin tekstur og en distinkt kraftfull smak. Slakteferdig gris er omkring 36-45 kg når de slaktes. Den blir således hurtig slakteferdig, men er liten. Både purker og råner brukes som innkrysningsgris i avl for ulike kjøttblandinger. Krysset med hvite griser blir avkommet hvitt, men det arver berkshiregrisens motstandskraft mot kalde temperaturer og rasens enkle ernæringsbehov. Eksport av kjøtt fra ren berkshiregris skjer også, for eksempel til land i Det fjerne østen, der kjøttet regens som en eksotisk delikatesse.

Se også[rediger | rediger kilde]