Bergensingeniørenes Dameforening

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Bergensingeniørenes Dameforening var en forening for hustruer av medlemmer i Den Norske Ingeniørforening, Bergens avdeling. Foreningen ble stiftet den 4. desember 1929, og formelt avviklet i 2008.

Historie[rediger | rediger kilde]

Initiativtakerne til Bergensingeniørenes Dameforening var Dagny Eide, Elisabeth Falkenberg, Anna Kahrs, Ebba Sørås og Dagmar Gleditch. Foreningens formål var først og fremst å samle inn penger til et Ingeniørenes Hus i byen, dernest å sørge for at ingeniørenes fruer hadde et godt sosialt nettverk og en aktiv og berikende fritid. Siden starten hadde foreningen eget styre og egne lover. De to første paragrafene har siden starten vært følgende:

  • §1 Klubbens formål er under selskapelig samvær å virke for ingeniørenes vel.
  • §2 Alle N.I.F Bergen avdelings medlemmers fruer har adgang til å bli medlem av klubben. Medlemskapet fortsetter også etter mannens død.

På syttitallet holdt Bergfrid Fjose et foredrag om kvinnesak. 46 medlemmer var til stede da nyfeministen Kirsti Thunold orienterte om sin sak. Hekseprosessene kom også på foredragslisten. Paragraf §1 var et stadig tilbakevendende tema. I 1978 foreslo Åsa Warloe å endre paragrafen. Som ny ordlyd ønskes: «Klubbens formål er å utvikle et godt miljø blant Bergensingeniørenes ektefeller.» På septembermøtet 1979 ble medlemmene inviteret til debatt. Formann i Bergen Kvinnesaksforening, Kari Hop Skiftesvik, var konsultert i sakens anledning, og møteboken forteller om stort engasjement. Temperaturen var så opphetet at man mente saken burde stilles i bero, i alle fall til 50-årsjubileet var over. De hjemmeværende husmødres tid var snart forbi. Men paragraf 1 bestod.

Medlemstallet sank etter 1970-tallet. Først den 6. februar 2008 vedtok generalforsamlingen å legge ned foreningen. Men stadig fortsatte en kjerne av medlemmene å møtes i det nye årtusenet. Den første onsdag hver måned har alle tidligere medlemmer en uformell invitasjon til å møtes på Wesselstuen, uten møtetvang eller fast meny.

Arkivet[rediger | rediger kilde]

Arkivet etter Bergensingeniørenes Dameforening er avlevert Bergen Byarkiv, og inneholder materiale fra 1946 til 2008. Informasjon vedrørende foreningen kan også finnes i arkiv etter Den Norske Ingeniørforening, Bergensavdelingen.

Dessverre finnes ikke møtebøker fra den første tiden, men i saksarkivet finnes opplysninger om foreningens aktiviteter fra 1946. Dette kunne være ekskursjoner, mannekengoppvisninger, danseaftener, konserter, foredrag og kåseri, eller basar og te- og pølsefest med åresalg. Mye av dette gikk til inntekt for «mennenes vel». Allerede i 1934 ser vi at de kunne gå til innkjøp av et Chr. Knag møblement, fløtesett i sølv, servise, TV, lamper, malerier, gardiner, gulvtepper og oppussing av biblioteket. Her finnes beretninger om fester foreningen holdt for mennene, som på sin side også dyrket sosialt samvær med en viss standard. Fotomateriale, film og referater dokumenterer noe av dette. Arkivet inneholder også lover av 1946, medlemslister, korrespondanse og noe regnskap.

Ut fra møtereferater fra 1952 til 2008 og saksarkiv/korrespondanse fra 1946 til 2007 med blant annet møteinnkallinger, kan vi se at foreningens interesser endres med tiden. På 1970-tallet ble utlodningene færre. Til gjengjeld ser vi en økende interesse for foredrag og kåserier til intellektuell berikelse. Foredragene hadde stor spennvidde, med innslag fra kunstmalere, psykologer, forfattere, komponister, musikere, leger, konservatorer og professorer. Emnene varierte mellom reiseskildringer og kurs i matlaging «med alle de nye grønnsakene som er kommet i handelen», eller emner av den mer alvorlige sorten, som drømmetydning, barnepsykologi, eller karrierejagets innvirkning på familien. I kombinasjon med foredrag om personalforvaltning kunne de ha demonstrasjon av amerikanske kjøkkenartikler som Tupperware. På 40-årssjubileet i 1969 ble Dagny Eide, Anna Kahrs og Dagmar Gleditsch utnevnt til æresmedlemmer for sitt initiativ i forbindelse med foreningen.

Det er spesielle klausuler knyttet til bruk av privatarkiv. Bruk og adgang avtales gjennom Lokalhistorisk Arkiv i Bergen, LAB.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Beretning fra det 2. landsmøte for ingeniører MNIF i forbindelse med NIF Bergens avdelings 50-årsjubileum og NIFs representantskapsmøte i 1930. Bergen 1932.
  • Beretning om de 75 år fra 1880 til 1955. 1955
  • Haveraaen, Sverre: Viten - Vett - Velstand, Tekna Bergen Avdelings beretning om 125 år 1880-2005. Bergen 2005

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]