Benjamin-saken
Benjamin-saken omhandler anholdelsen av den da 18-årige Benjamin Christian Schou (født 18. november 1973, død 5. september 2008) nyttårsnatt 1992 på rådhusplassen i København. I forbindelse med anholdelsen mistet Schou bevisstheten og ble hjerneskadet og erklært 100% invalid. Resten av sitt liv levde han på et pleiehjem. I 1995 ble han tilkjent en dengang rekordstor erstatning på 1,4 millioner kroner.
Hendelsesforløp[rediger | rediger kilde]
Den da 18-årige Benjamin Christian Schou befant seg nyttårsnatt 1992 på rådhusplassen i København. Klokken 00.20 ble Schou anholdt og lagt i benlås, fordi politiet mente at han hadde kastet flasker etter dem og deretter forsøkt å flykte.
Tre betjenter lå oppå Schou. En av dem presset sitt kne hardt mot hans rygg, mens en annen hev i hans halstørkle. Han ble lagt i benlås og båret inn i et politikjøretøy, hvoretter han ble kjørt til den lokale politistasjonen. Ved ankomsten oppdaget politibetjentene at han var bevisstløs, og begynte gjenopplivning av ham. Under transporten hadde han imidlertid fått hjertestans, og selv om politifolkene fikk liv i ham hadde hjernen da vært uten oksygen så lenge at Schou ble hjerneskadet og senere erklært 100% invalid.[1] Benjamin Schou kom ikke til bevissthet igjen og bodde på et pleiehjem, hvor han døde natt til 5. september 2008.
Benjamin Schou ble begravet på Holmens Kirkegård i København.
Etterspill[rediger | rediger kilde]
Familien anla i ettertid en sivil rettssak mot Københavns Politi, og på Benjamins 22 års-fødselsdag,[2] 17. november 1995, dømte Østre Landsret politiet til å betale en erstatning på det dengang rekordstore beløpet 1,4 millioner kroner. Retten la til grunn for sin dom at politibetjentene burde ha reagert og oppdaget at Benjamin Schou ikke var ved bevissthet. Betjentene ble dog ikke personlig holdt ansvarlige for hendelsen.
I 1994 ble det forbudt for politiet å anvende metoden «fiksert benlås», liksom politiets hardhendte behandling av Benjamin Schou førte til kritikk av Danmark i Amnesty Internationals årsrapport.[3]
Mange år etter episoden huskes Schou stadig i det venstreorienterte miljøet, der under demonstrasjoner m.v. ofte har brukt kampropet «Husker du Benjamin?» mot politiet,[4] men også politiet har anvendt uttrykket, blant annet under urolighetene 18. mai 1993, for å minne de anholdte om hvor galt det kan gå hvis man ikke adlyder.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «DRAB BEGÅET AF POLITIFOLK». web.archive.org. 24. november 2013. Arkivert fra originalen 24. november 2013. Besøkt 5. juni 2020.
- ^ Benjamin er død, Politiken, 6. september 2008
- ^ Amnesty: Terrorlovgivning truer privatlivet, Politiken, 24. mai 2007
- ^ Husker du Benjamin er død, Nyhedsavisen, 6. september 2008
- ^ Ville kvæle ung kvindelig betjent, B.T., 5. februar 2004