Beda Collett

Beda Collett
Født	Beata Wilhelmina Kihlbom; 27. mai 1837; Mariestad
Død	24. juli 1922 (85 år); Oslo
Beskjeftigelse	Skribent, journalist, filantrop
Ektefelle	Carl Henrik Sandelin
Barn	Ellen Sandelin
Nasjonalitet	Sverige; Norge

Beata «Beda» Wilhelmina Collett (født Kihlbom 27. mai 1837 i Mariestad i Sverige, død 24. juli 1922 i Kristiania^[1]) var en norsk-svensk forfatter, journalist og filantrop.

Familie[rediger | rediger kilde]

Beda Collett var datter av kjøpmann Nils Elias Kihlbom og Beata Holmin. Hun ble første gang gift med provinsiallege Carl Henrik Sandelin (d. 1871), og fikk i dette ekteskapet datteren Ellen Beata Elisabeth Sandelin (1862-1907), som hadde legepraksis i Stockholm. Hun ble annen gang gift 26. januar 1879 med postmester og fogd William Collett (1840-1915) av slekten Collett.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Beda Collett arbeidet i yngre dager med journalistikk, først i svenske, og senere i norske aviser. Hun utga også fortellinger og småskrifter.

Fra 1890-årene engasjerte Collett seg i de samfunnsmessige anliggender i Larvik. Hun var i mange år leder for Larviks sanitetsforening, og beskjeftiget seg med de lokale sanitetsforholdene, og især tuberkulosesaken. Hun var ildsjelen bak Tuberkulosehjemmet i byen, et hjem som ble innviet på Colletts 79-årsdag, 27. mai 1917.

20. oktober 1915 ble hun ved amtmann Abraham Berge i Jarlsberg og Larviks amt overrakt Kongens fortjenstmedalje i gull. Samme år hadde hun etter sin ektemanns død flyttet til Kristiania, hvor hun ble boende sine siste leveår.^[2]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

1883: En svensk Bedømmelse af Johan Sverdrup som Taler og Statsmand (etter Göteborgs Handels och Sjöfartstidning, oversatt og utgitt av Ernst Sverdrup, Kristiania
1883: Ikke En blandt Hundre (Idéen efter Frantz Hoffmann), Grøndahl, Kristiania
1887: Absolut Sikkerhed – en Fortælling