Bassam Saba

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bassam Saba
Født26. oktober 1958[1]Rediger på Wikidata
Tripoli[1]Rediger på Wikidata
Død4. desember 2020[2]Rediger på Wikidata (62 år)
BeirutRediger på Wikidata
Utdannet ved Conservatoire Libanais, Conservatoire de Paris, Gnessin statlige musikkhøyskoleRediger på Wikidata
Beskjeftigelse MusikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet LibanonRediger på Wikidata
Musikalsk karriere

Bassam Saba (arabisk بسام سابا Bassām Sābā; født 26. oktober 1958 i Tripoli i Libanon, død 4. desember 2020 i Beirut)[3] var en libanesisk komponist, dirigent og multiinstrumentalist. Ved siden av arabiske musikkinstrumenter som nay, oud, saz og buzuq, spilte han også klassisk fløye og fiolin.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bassam Sabas far, Antoine Saba, arbeidet for et oljeselskap, moren Delena Saba var hjemmeværende. Familien var musikalsk og hans eldre søsken lærete ham å spille nay. Saba studerte senere nay, oud og fiolin ved det libanesiske nasjonalkonservatorium i Beirut. Fra 1976 studerte han klassisk vestlig musikk og fløyte ved Conservatoire Municipal des Gobelins. Ved Gnessininstituttet i Moskva fullførte han fra 1979 til 1985 mastergradsstudier i fagene fløyte og musikkpedagogikk.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Etter hjemkomsten til Beirut ble han leder for Beirut Symphonic Band og opptrådte med sangere som Fairuz, Majida El Roumi og Wadih El Safi og komponister og musikere som Ziad Rahbani, Marcel Khalifé og Toufic Farroukh. Som klassisk fløytist gav han konserter i Russland, Frankrike, Japan og USA.

Han flyttet så til delstaten New York i USA og bosatte seg i NorthportLong Island[4]. I 1990 ble han i New York medlem av Simon Shaheens Near Eastern Music Ensemble og hans gruppe Al-Qantara. Han opptrådte dessuten med jazzmusikere som saksofonisten Sonny Fortune, perkusjonistene Jamey Haddad og Glen Velez og bassisten Mike Richmond. Med Al-Qantara deltok han i 2001 på Stings konsert i Jones Beach Theater i New York. I 2002 opptrådte han med sitt ensemble Musique sans Frontières på en minnekonsert for 11. september 2001-ofrene med Guarneri String Quartet, Julliard String Quartet og Shanghai String Quartet. I 2004 spilte han nay og fløyte på konserten We Are the Future i Roma med pianisten Herbie Hancock, trompetisten Quincy Jones, sammen med Kazim as-Sahir og Simon Shaheen.

Dessuten var Saba medlem av Yo-Yo Mas Silk Road Ensemble og arbeidet som gjestesolist med Absolute Ensemble: under ledelse av Kristjan Järvi uroppførte den konsert som Daniel Schnyder hadde komponert for ham for nay og orkester. Han underviste fra 1996 på den årvisse Arabic Music Retreat og ledet fra 2003 Harvard Middle Eastern Music Ensemble. Hans egen sekstett, Bassam Saba Ensemble, bestod av fiolinisten Megan Gould, cellisten Will Martina, kontrabassisten Ben Street og perkusjonisten April Centrone og Jamey Haddad.

I 2009 innspilte han albumet Wonderful Land med egne komposisjoner.

Siste opptreden, sykdom og død[rediger | rediger kilde]

Den 17. oktober 2020 spilte Saba fløyte i et kammermusikkstykke av Georg Philipp Telemann i en kirke i byen Bsharri; dette var del av hans innsats for å samle inn penger for reparasjoner på konservatoriet etter den enorme havneeksplosjonen i Beirut den 4. august 2020 som kostet 200 mennesker livet og påførte betydelige skader.[5] Tre dager etter ble han smittet med covid-19 på et styremøte for konservatoriet.[4] Han ble innlagt på sykehus, og senere overført til non-Covid Intensive Care UnitAmerican University of Beirut Medical Center etter at han ikke lenger ble betraktet som en smittefare. Noen få dager etter fikk han septisk sjokk, ble intubert, men døde senere av covid-komplikasjoner den 4. desember 2020 i en alder av 62 år.[5][3]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Toufic Farroukh: Little Secrets, 1998
  • Simon Shaheen: Blue Flame, 2001
  • Simon Shaheen: Myriades Soukoun, 2001
  • Toufic Farroukh: Drab Zeen, 2002
  • Silk Road Ensemble: Off the Map, 2009
  • Bassam Saba Ensemble: Wonderful Land, 2009
  • Matt Herskowitz: Jerusalem Trilogy, 2010
  • Maya Beiser: Provenance, 2010

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]