Barnehjemmet i Sandviken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 60°24′29,315″N 5°19′27,876″Ø

«Hus nummer 1» fra 1888, sett fra Sandviksveien. Foto Kjerstin Kragseth 2013
«Hus nummer 1» fra 1888, sett fra baksiden med nyere tilbygg. Foto Kjerstin Kragseth 2013
De første barna bodde i dette lille huset ved siden av «Hus nummer 1». Foto Kjerstin Kragseth 2013
Arkitekttegninger av hus nr. 2, Sandviken Barnehjem. Arkitekt Shak Bull 1903. Arkiv etter Bygningssjefen. Bergen Byarkiv.
Første etasje av barnehjemmet, hus nr 2.Arkitekt Shak Bull 1903. Arkiv etter Bygningssjefen. Bergen Byarkiv.
Andre etasje av barnehjemmet, hus nr. 2.Arkitekt Shak Bull 1903. Arkiv etter Bygningssjefen. Bergen Byarkiv.

Barnehjemmet i Sandviken var et privat barnehjem for piker, opprettet i Bergen i 1879. Institusjonen eksisterte i ulike bygninger i Sandviken fram til 1970, da styret besluttet å legge det ned. I arkivet etter Bergen barnevernsnemnd blir hjemmet også kalt «Sandvikens barnehjem», eller «Sandviken barnehjem». Barnehjemmet hadde flere hus. «Hus nummer 1» hadde adresse Sandviksveien 41, "Hus nummer 2" hadde adresse Amalie Skramsvei 3. Siden 1954 har «Hus nummer 1» fungerer som menighetshus i Sandviken.

Historie[rediger | rediger kilde]

Organiseringen[rediger | rediger kilde]

Barnehjemmet i Sandviken ble opprettet på privat initiativ, etter at en kvinnelig syforening gjennom sterkt engasjement og salg av egenprodusert håndarbeid hadde samlet inn 3500 kroner. I 1879 ble garvermester L. J. Danielsen i Sandviken kontaktet, og presentert for ideen. Han var en person med anseelse i byens religiøse kretser, og kunne føre kvinnene videre i sitt arbeid. De første styremøter ble holdt i hans hjem i Sandviken. Barnehjemmets stiftelsesdag ble feiret hvert år og var satt til 2. desember 1879.

Formålet med å starte et barnehjem var å ta omsorg for, og oppdra, foreldreløse småpiker i kristen ånd. Hjemmet skulle også ta hånd om jenter hvis foreldre hadde manglende omsorgsevne. I de opprinnelige statutter for barnehjemmet står det i § 1:

«Børnehjemmet i Sandvigen har til Formaal at antage til Opfostring Pigebørn, der enten er fader- eller moderløse eller – paa grund af Forældrenes Forhold og manglende Evner til at tage sig af dem – kunne betragtes som saadanne, og opdrage dem i «Tugt og Herrens Formaning». Uægte børn dog undtagelsesvis

Barn kunne tas opp under barnehjemmets omsorg fra de ble født, men som regel var de ikke under tre år gamle da de kom til barnehjemmet. Barna ble som oftest på barnehjemmet til de var konfirmerte, da bestyrelsen ordnet med arbeid til deres livsopphold. Arbeidet var som regel en huspost, det vil si at de ble tjenestepiker.

Eiendommene[rediger | rediger kilde]

I 1879 kjøpte styret bruket «Kathrineborg», mellom Pyttergrenden og Fæsterengen i Sandviken. På gården stod et større og et mindre våningshus, et fjøs og et par uthus. Ved oppstarten flyttet barna inn i det minste huset, mens det største ble utleid. Men det ble snart for lite og man tok i bruk det store våningshuset. I 1888 ble det store huset revet og erstattet med et nytt. Dette fikk senere betegnelsen «Hus nummer 1», med adresse Sandviksveien 41, mellom Pyttergrenden og Fæsterengen. Eiendommen ved "hus nummer 1" var avgrenset med 1,5 meter høye murer med piggtråd over, og hadde port mot Pyttergrenden.

Da behovet for flere plasser steg, bygget de et nytt hus et stykke ovenfor de gamle, bak det store, gamle fjøset. Nybygget var en toetasjes trebygning i jugendstil, tegnet av arkitekt Schak Bull. Dette ble senere Amalie Skramsvei 3 (byggingen av denne veien delte Katharineborg i to). Nybygget stod ferdig i 1904 og ble kalt «Hus nummer 2». Her var det i første etasje dagligstue, spiserom, kjøkken, gang og rom for bestyrelsen. Her fikk også syforeningen et fast rom. I andre etasje var det tre soveværelser med tilsammen 26 senger, et pikeværelse, rom for bestyrerinnen, sykeværelse og bad. Hver av boligene hadde plass til 25 piker.

Eksplosjonsulykken på Vågen i 1944 medførte store ødeleggelser på begge hjemmene, og barna måtte evakueres. Først ble de sendt til Fana Folkehøgskule, deretter til Grinstad hus på Mjølfjell, der barna tidligere hadde tilbrakt sommerferiene. Hus nummer 2 ble satt i stand etter krigen, og i august 1945 flyttet pikene tilbake dit. Hus nummer 1 var en tid bortleid til Bergen kommune, brukt til å huse barn fra Sudmannske barnehjem, men ble nedlagt i 1954. Hus nummer 2 ble nedlagt i 1970 og revet i 1973. I 1976 ble Norsk Lærerakademi reist på tomten.

Driften[rediger | rediger kilde]

Barnehjemmet hadde ikke offentlig støtte. Som regel var det ingen som betalte for barnas opphold, og hjemmet ble drevet ved hjelp av veldedighet, legatmidler og testamentariske gaver. I jubileumsboken fra 1929 står givere og gaver oppført, i tillegg til navn på de 200 første barna, styremedlemmene og bestyrerinnene. Bidragene varierte fra flere tusen kroner, til mat, utstyr, klær, leker og «julegotter». Samtidig leide de bort det eldste og minste av husene på eiendommen til noen som kunne føre tilsyn med eiendommen og stelle de to-tre kyrene barnehjemmet eide. Noe inntekt hadde de også ved salg av melk, kalveskinn og av og til en ku. Men i 1897 avsluttet barnehjemmet gårdsdriften og leide ut til en gartner som hadde gartneri like ovenfor gamlehuset.

Bestyrelsen[rediger | rediger kilde]

Det første styret bestod av garvermester L. J. Danielsen, repslagermester G. K. Bøschen, Fru Cathrine Danielsen, Frøken Eline Olsen, Fru Karen Larsen, Fru Serene Jørgensen og Frøken Martha Berg. L. J. Danielsen var formann i styret for barnehjemmet i nærmere tyve år, fra oppstarten til 1897. Etter ham overtok Pastor A. G. Flood, residerende kapellan i Domkirken fram til 1913. Hjemmets første bestyrerinne var Frøken Martha Berg, som arbeidet uten lønn til 1880. Fra 1881 var Frøken Rosenvinge bestyrerinne og fra 1882 Frøken Gjertrud Berg, til Martha Berg igjen overtok i 1890. Der var hun til hun døde i 1893.

Barnas hverdag[rediger | rediger kilde]

Det var viktig for barnehjemmets bestyrelse at barna hadde en mest mulig normal barndom, og at hjemmet ikke skulle ha institusjonspreg. I jubileumsskriftet for 50-årsdagen i 1929 lar bestyrerinnen Laura Johnsen en av pikene beskrive sin hverdag på barnehjemmet;

Barna blir delt i tre grupper, konfirmanter, skolebarn og småbarn. Mat og andakt er viktige deler av hverdagen, og det er også arbeidet. Mens skolebarna er på skolen, passer de store barna de små, hjelper til med matlaging, oppvask og skuring av kjeler på kjøkkenet, rydder, stopper strømper, lapper bukser, stryker og ruller klær. Etter middag er det luftetid eller lekselesing. Så må det pusses sko og pusses springer på kjøkken og bad. Om kvelden sitter de store med håndarbeid, leser eller synger. Noen ganger drar de på tur.

Arkivet[rediger | rediger kilde]

Hordaland fylkesarkiv oppbevarer arkivmateriale etter Barnehjemmet i Sandviken, mens Statsarkivet i Bergen oppbevarer en tilsynsrapport. Barnevernet i Bergen sendte barn til denne institusjonen, og opplysninger om vedtak og plassering av barna kan finnes i arkivene etter barnevernsnemnder og sosialkontor. En del av disse arkivene finnes på Bergen Byarkiv. Her vil man også kunne finne opplysninger om bygninger, drift og tilsyn.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Barnehjemmet i Sandvigen. Aarsberetning. 1880-1903, 1905-1940, 1943
  • Børnehjemmet i Sandvigen. 1879-1904. 25 Aars Beretning utgivet af Bestyrelsen ved dens Formand. Bergen 1904
  • Barnehjemmet i Sandviken gjennom 50 år. 1879-1929. Bergen 1929
  • Nygård, G. og S.D. Husebye. Barnehjemmet i Sandviken 75 år. Beretning utgitt av styret. Bergen 1954

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]