Barmouth
| Barmouth | |||
|---|---|---|---|
| Abermaw | |||
 Barmouth over elvemunning til elven Mawddach. | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  Wales | ||
| Hovedområde: | Gwynedd | ||
| Trad. grevskap: | Merionethshire | ||
| Bevart grevskap: | Gwynedd | ||
| Status | By (town) | ||
| Postnummer | LL42 | ||
| Areal | 1 600,34 hektar[1] | ||
| Befolkning | 1 988 (2021[2]) | ||
| Bef.tetthet | 1,58 innb./hektar | ||
 Barmouth 52°43′19″N 4°03′18″V | |||
Barmouth (formelt walisisk: Abermaw / Abermawddach; dagligtale Y Bermo) er en kystby og et samfunn i grevskapet Gwynedd, nordvest Wales. Den ligger ved elvemunningen til elven Afon Mawddach renner ut i bukten Cardigan Bay.[3] Den walisiske formen av navnet ligger i det historiske grevskapet Merionethshire, og er avledet fra aber (elvemunning) og elvens navn, Mawddach.[4] Den engelske formen av navnet er en forvrengning av den tidligere walisiske formen Abermawdd.[5][6] Samfunnet omfatter landsbyene Llanaber, Cutiau og Caerdeon.
Byen vokste opp omkring skipsindustrien, og har i senere tid blitt et feriested. Mange av de besøkende kommer fra West Midlands i England, ettersom Barmouth er det nærmeste stedet med en god strand for de som bor der. Blant severdigheter finner man Barmouth Viaduct som fører Cambrian Line over Mawddach, middelaldertårnet Ty Gwyn, fengselet Ty Crwn fra det 18. århundre og et livbåtmuseum.
Historie
[rediger | rediger kilde]_(cropped).jpg)
.jpg)
Barmouth ble først registrert i 1565 som en landsby med fire hus. På slutten av 1700-tallet vokste den ut rundt skipsbyggingsindustrien, og en havn ble bygget for fiske og eksport av ull fra nærliggende sauegårder. I første halvdel av 1800-tallet ble Barmouth kjent som et kyststed. Etter at broen Barmouth Bridge ble bygget og jernbanen nådde byen i 1867, ankom flere og flere turister. Nye gjestehus ble bygget, men Barmouth utviklet aldri en iøynefallende arkitektur som feriested. Det ble fortsatt hovedsakelig besøkt for opplevelsen av havet og fjellene, spesielt fjellet Cadair Idris som er 893 moh. Den tyske filologen Friedrich Althaus (1829–1897) skrev i 1889: «Cader Idris er for Barmouth hva Vesuv er for Napoli. (...) Utsikten fra toppen sies å være den største i hele Wales. (...) Bestigningen av Cader Idris har derfor topp prioritet blant mange besøkende i Barmouth».[7]
William Wordsworth, en besøkende til Barmouth på 1800-tallet, beskrev det slik: «Med en fin havutsikt foran, fjellene bak, den strålende elvemunningen [fra elven] som renner 13 km inn i landet, og Cadair Idris innen en dags gange, kan Barmouth alltid hevde seg mot enhver rival.»[8]
Bortsett fra naturen er det også en del bemerkelsesverdige bygningene i Barmouth: middelalderske tårnhuset Tŷ Gwyn, fengselet Tŷ Crwn formet som et rundhuset fra 1800-tallet og St. Johns kirke, bygget mellom 1889 og 1895.[9]
Dinas Oleu («Lysets citadell»), som ligger øst for byen i den tilstøtende åssiden,[3] var det første landområdet som ble donert til National Trust (nasjonale stiftelse for steder av historiske interesse eller naturskjønnhet).[10] «Panorama Walk», øst for byen, ble utviklet som en kyststi i viktoriansk tid for å bidra til byens attraksjoner for besøkende. Stien er oppført som grad II i Cadw/ICOMOS-registeret over parker og hager av spesiell historisk interesse i Wales.[11] Langs turruten står eiendommen Glan-y-Mawddach. Huset, som opprinnelig var en villa fra regency-tiden, og som er oppført som grad II,[12] ble utvidet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, og en viktig hage ble anlagt som er oppført som grad II* i Cadw/ICOMOS-registeret.[13]
Barmouth har en framtredende rolle i novellen «Rob the Red-Hand», føljetong utgitt av Thomas Richards, født i Dolgellau, som publiserte den i Hobart Town Magazine mellom 1833 og 1834.[11] I tillegg er byen et sentralt sted i romanen Austerlitz (2001) av Max Sebald. Byen fremstilles i et idyllisk lys, med fortelleren som besøker byen flere ganger i løpet av barndommen.
I januar 2014 ble to tog strandet i Barmouth etter at kraftige vinterstormer ødela sjømuren i nærliggende Llanaber.[14]
Det er fergeforbindelse mellom Barmouth og Penrhyn Point, og så videre forbindelse via den smalsporede jernbanen Fairbourne Railway til Fairbourne.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.nomisweb.co.uk/reports/localarea?compare=W04000047.
- ^ «Barmouth in Gwynedd (Wales / Cymru)», City Population
- ^ a b «124» (kart). Porthmadog & Dolgellau. 1:50,000. Landranger (på engelsk og walisisk). Ordnance Survey. 2016. ISBN 978-0-319-26222-1.
- ^ Ayto, John; Crofton, Ian (2005): Brewer's Britain & Ireland. London: Weidenfeld & Nicolson. ISBN 0-304-35385-X; s. 76.
- ^ «BBC - Cymru - Y ddylanwad mae'r iaith Saesneg wedi ei gael ar leoedd yng Nghymru», BBC
- ^ Mills, A. (2003): Oxford Dictionary of British Place-Names. Oxford University Press.
- ^ «Barmouth, Journey to the past: Wales in historic travel writing from France and Germany»]. Bangor University.
- ^ «Heritage Trail», Barmouth, Wales.
- ^ «St John's Church (Grade II*) (15467)», Cadw, National Historic Assets of Wales
- ^ Dinas Oleu Walk, Barmouth, National Trust.
- ^ P»anorama Walk, Barmouth (PGW(Gd)26(GWY))», Cadw, National Historic Assets of Wales.
- ^ «Glan-y-Mawddach (Grade II) (15492)», Cadw, National Historic Assets of Wales.
- ^ «Glan-y-Mawddach (PGW(Gd)62(GWY))», Cadw, National Historic Assets of Wales.
- ^ «Road trip for storm-hit Barmouth marooned trains», BBC News. 15. januar 2014.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Barmouth – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
