Barbara Larssen
Barbara Larssen | |||
---|---|---|---|
Født | Barbara Ihlen Sommerfelt Larssen 14. nov. 1853 Holmestrand | ||
Død | 31. mai 1926 (72 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Sanger, pianist, musikkpedagog, hotelldirektør, komponist | ||
Søsken | Harald Vilhelm Sommerfelt Axel Sommerfelt | ||
Nasjonalitet | Norge |
Barbara Ihlen Larssen (født Sommerfelt 14. november 1853 i Holmestrand, død 31. mai 1926 i Oslo var en norsk sangerinne (mezzosopran), musikkpedagog og komponist[1] som også hadde pianistutdannelse. Senere ble hun pensjonatvertinne.
Familie
[rediger | rediger kilde]Barbara Larssen var datter av skipsfører Harald Vilhelm Sommerfelt (1819-1863) og Maren Dortohea Ihlen (1821-1892). Slekten stammer fra Danmark og kom fra Aarhus til Norge med Hans Hanssøn Sommerfeldt (ca. 1640-1687) som var sogneprest i Vardal. Hun var søster av skolemannen Axel Sommerfelt og av rektor og forfatter Harald Vilhelm Sommerfelt, og vokste opp i et musikalsk hjem der moren i yngre dager hadde vært en habil pianist.[2] Hun ble 19. juni 1875 gift med skolebestyrer ved Christiania Handelsgymnasium Thomas Christian Larssen (1849-1901).
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Barbara Larssen fikk sin første klaveropplæring av sin mor hjemme i Holmestrand. Før hun fylte 16 år, assisterte hun sangerinnen Amunda Kolderup ved en opptreden i fødebyen, i tillegg til å fremføre noen solonumre på piano. Med tiden reiste hun til Christiania og fikk undervisning hos Martin Ursin. Deretter var hun i to år elev av Edvard Grieg. Fra 1870 rettet hun i større grad oppmerksomheten mot sang, og fikk sangundervisning hos Henrik Meyer.[3]
Barbara Larssen oppholdt seg vinteren 1883-1884 i Paris, hvor hun fikk undervisning hos den berømte Pauline Viardot.[4] Ved dette oppholdets avslutning holdt hun 22. mars 1884 en konsert i musikkselskapet Trompette i Paris, der hun fremførte sanger av Edvard Grieg og svenske folkeviser.[5] Siden reiste hun som pianist på turné i Sverige med Kristina Nilsson og Maurice Strakosch.[3]
I 1893 opptrådte Barbara Larssen i rollen som Martha i Arrigo Boitos opera Mefistofeles på Christiania Theater. Samme år arrangerte hun en amatøropera der hennes egne elever opptrådte. I 1880-årene ga hun mange opptredener i Kristiania, blant annet i Gamle Logen sammen med Agathe Backer-Grøndahl, der Larssen blant annet sang flere stykker komponert av henne.[6] Som pianist var hun en flittig benyttet akkompagnatør.[7]
Barbara Larssen drev lenge privatundervisning i sang og pianospill, og var i perioden 1886-1888 lærer ved Musikkonservatoriet i Kristiania.[8] Blant hennes elever var Gerda Danielson[9], Elise Svendsen[10], Marie Louise Moestue[11] og Gyda Christensen[12]. I 1890 ble hun instruktør for Kristiania Kvindelige Handelsstands Forenings Sangforening, hvor hun var dirigent frem til 1896.[13]
Som komponist skapte Larssen en rekke sanger og pianokomposisjoner, hvorav enkelte vant en viss popularitet i samtiden. Dette gjaldt spesielt pianostykket Valse Intime, som ved utgivelsen i 1909 ble godt mottatt av Morgenbladet: «Den nye Vals, som i disse dage er kommet i Handelen, er en sjelden vakker Varietet af den moderne, vemodig-skjønne Dansemusik. Den udmærker sig specielt ved ganske at være fri for døde Punkter […] Fru Larssens vals, som i Manuskript allerede har gjort stor Lykke inden de engere Kredse, hvor den er blevet spillet, vil sikkert blive en av Aarets Vals-Sukcesser.»[14]
Barbara Larssen drev fra 1912 pensjonathjemmet Gabelshus på Frogner, etter å ha drevet et større pensjonat i Kristiania i flere år.[15] Hun overtok også eierskapet i Gabelshus i 1918.[16]
Kuriosa
[rediger | rediger kilde]Barbara Larssen ble i omkring 1885 portrettert av maleren Hans Heyerdahl, og omkring 1921 av Christian Krohg.[17] I forbindelse med sin 70-årsdag ble hun karakterisert på følgende måte: «Fru Barbara Larssen kan være som et uvær, men av de uvær som hører vaaren til og som paa et øieblik avløses av blid sol og mildt regn.»[7]
Roller i utvalg
[rediger | rediger kilde]- Martha i operaen Mefistofeles av Arrigo Boito (Christiania Theater, 1883)
Komposisjoner i utvalg
[rediger | rediger kilde]- Vaar[18]
- Vaarbrud[19]
- Saa danser jeg dig imøde[19]
- Valse Intime – for klaver[20]
- Sommerens brogede klæde – sang med tekst av Villa Thrap[21]
Utenlandsopphold
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Norske kvinder. Kristiania: Berg & Høgh. 1914. s. 324.
- ^ Ræder, Trygve (1980). Axel Sommerfelt. Rune. s. 14. ISBN 8252302602.
- ^ a b Nedenæs Amtstidende 1890.05.24. Norge, Aust-Agder, Risør. 1890. s. 2.
- ^ Morgenbladet 1884.05.15. Norge, Oslo. 1884. s. 2.
- ^ Dagbladet 1884.03.29. Norge, Oslo. 1884. s. 2.
- ^ Morgenbladet 1884.05.15. Norge, Oslo. 1884. s. 2-3.
- ^ a b Dagbladet 1923.11.14. Norge, Oslo. 1923. s. 4.
- ^ Lindeman, Trygve (1976). Musik-konservatoriet i Oslo 1883-1973. [Tanum-Norli]. s. 31.
- ^ Urd. Oslo: A/S Urd. 1907. s. 109.
- ^ Dagbladet 1892.11.09. Norge, Oslo. 1892. s. 1.
- ^ Lindhjem, Anna (1931). Kvinnelige komponister og musikk-skole-utgivere i Skandinavien. Frediksstad: Centraltrykkeriet. s. 12.
- ^ Urd. Oslo: A/S Urd. 1903. s. 337.
- ^ Altern, Manny (1940). Oslo Kvinnelige Handelsstands Forening. Foreningen. s. 2.
- ^ Morgenbladet 1909.12.19. Norge, Oslo. 1909. s. 2.
- ^ Morgenbladet 1911.11.29. Norge, Oslo. 1911. s. 2.
- ^ Aftenposten 1918.06.11. Norge, Oslo. 1918. s. 5.
- ^ Gran, Henning (1945). Kvinneportretter i norsk malerkunst. Aschehoug.
- ^ Morgenbladet 1913.02.06. Norge, Oslo. 1913. s. 3.
- ^ a b Trondhjems Adresseavis 1910.11.25. Norge, Trøndelag,Trondheim. 1910. s. 3.
- ^ Morgenposten 1911.08.16. Norge, Oslo. 1911. s. 3.
- ^ Dagbladet 1910.08.11. Norge, Oslo. 1910. s. 2.
- ^ Nu. And. Mehlum. 1896. s. 3.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Jensson, Liv (1981). Biografisk skuespillerleksikon. Universitetsforl. s. 99. ISBN 8200056228.