Ballenyøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 66°55′S 163°45′Ø

Ballenyøyenes plassering utenfor Antarktika
Ballenyøyene

Ballenyøyene (engelsk Balleny Islands) er en øygruppe beliggende ca. 400 km utenfor Victoria LandAntarktika. New Zealand gjør krav på området og det inngår i Ross Dependency. Øyene er ubebodd.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Området består av tre hovedøyer og en rekke mindre øyer med et samlet areal på cirka 400 km²:

  • Young Island med ca. 5 mindre øyer
  • Buckle Island med ca. 5 mindre øyer
  • Sturge Island

Brown Peak på Sturge Island er øygruppens høyeste punkt med 1 524 moh. Øyene er vulkanske og 95 % dekkes av isbreer.

Historie[rediger | rediger kilde]

Området ble oppdaget i 1839 av de engelske sjøfarerne John Balleny og Thomas Freeman. Freeman ble den 9. februar 1839 den første til å gå i land på øyene.

Sesongen 1929/30 fanget en hvalekspedisjon med fabrikkskipet «Kosmos» hval nord-øst av Ballenyøyene. Som et forsøk hadde ekspedisjonen med et fly av typen de Havilland 80 (N-42) som skulle lete opp hval og gi melding til fangstbåtene. Flyet forsvant sporløst under en flygning 26. desember med flygeren Leif Lier og skipslegen Ingvald Schreiner.[1][2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 1929 Flk Kosmos. lardex.net
  2. ^ Norsk Polarhistorie

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]