Ballenyøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ballenyøyene
Ballenyøyene og kysten av Antarktis sett fra verdensrommet.
Geografi
PlasseringSørishavet
Antall øyer13
Areal 791,9 km²
Høyeste punktBrown Peak (1 524 moh.)
Administrasjon
LandAntarktistraktaten
(New Zealands flagg Ross Dependency)
Posisjon
Kart
Ballenyøyene
66°55′00″S 163°45′00″Ø

Kart over Ballenyøyene.

Ballenyøyene (engelsk Balleny Islands) er en øygruppe beliggende ca. 400 km utenfor Victoria Land i Antarktis. New Zealand gjør krav på området og det inngår i Ross Dependency. Øyene er ubebodd.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Området består av tre hovedøyer og en rekke mindre øyer med et samlet areal på ca. 800 km²:

Brown Peak på Sturge Island er øygruppens høyeste punkt med 1 524 moh. Øyene er vulkanske og 95 % dekkes av isbreer.

Historie[rediger | rediger kilde]

Området ble oppdaget i 1839 av de engelske sjøfarerne John Balleny og Thomas Freeman. Freeman ble den 9. februar 1839 den første til å gå i land på øyene.

Sesongen 1929/30 fanget en hvalekspedisjon med fabrikkskipet «Kosmos» hval nordøst av Ballenyøyene. Som et forsøk hadde ekspedisjonen med et fly av typen de Havilland 80 (N-42) som skulle lete opp hval og gi melding til fangstbåtene. Flyet forsvant sporløst under en flygning 26. desember med flygeren Leif Lier og skipslegen Ingvald Schreiner.[1][2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 1929 Flk Kosmos Arkivert 5. juli 2008 hos Wayback Machine.. lardex.net
  2. ^ «Norsk Polarhistorie». Arkivert fra originalen 8. januar 2016. Besøkt 23. desember 2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]