Ballenyøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ballenyøyene
Balleny Islands and Antarctic coast.jpg
Ballenyøyene og kysten av Antarktis sett fra verdensrommet.
Geografi
PlasseringSørishavet
Antall øyer13
Areal 791,9 km²
Høyeste punktBrown Peak (1 524 moh.)
Administrasjon
LandAntarktistraktaten
(New Zealand Ross Dependency)
Posisjon

Ballenyøyene
66°55′00″S 163°45′00″Ø

Kart over Ballenyøyene.

Ballenyøyene (engelsk Balleny Islands) er en øygruppe beliggende ca. 400 km utenfor Victoria Land i Antarktis. New Zealand gjør krav på området og det inngår i Ross Dependency. Øyene er ubebodd.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Området består av tre hovedøyer og en rekke mindre øyer med et samlet areal på ca. 800 km²:

Brown Peak på Sturge Island er øygruppens høyeste punkt med 1 524 moh. Øyene er vulkanske og 95 % dekkes av isbreer.

Historie[rediger | rediger kilde]

Området ble oppdaget i 1839 av de engelske sjøfarerne John Balleny og Thomas Freeman. Freeman ble den 9. februar 1839 den første til å gå i land på øyene.

Sesongen 1929/30 fanget en hvalekspedisjon med fabrikkskipet «Kosmos» hval nordøst av Ballenyøyene. Som et forsøk hadde ekspedisjonen med et fly av typen de Havilland 80 (N-42) som skulle lete opp hval og gi melding til fangstbåtene. Flyet forsvant sporløst under en flygning 26. desember med flygeren Leif Lier og skipslegen Ingvald Schreiner.[1][2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 1929 Flk Kosmos Arkivert 5. juli 2008 hos Wayback Machine.. lardex.net
  2. ^ «Norsk Polarhistorie». Arkivert fra originalen 8. januar 2016. Besøkt 23. desember 2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]