Babyboks
Babyboks er et sted hvor mødre kan levere nyfødte barn som de ikke kan ta vare på selv. En dør eller klaff på veggen til en klinikk fører til en oppvarmet boks med en liten seng hvor barnet kan legges trygt og anonymt. Etter en tid på barnehjem, ofte en periode på noen måneder blir barnet adoptert av fosterforeldre. Babybokser er kjent helt tilbake til middelalderen, og finnes idag i flere land. I Tyskland finnes det hele 90 slike bokser, hvorav den frivillige organisasjonen Sternipark har tre slike leveringsposter for hittebarn.
Historie[rediger | rediger kilde]
Den første kjente babyboksen ble satt opp 1198 i Marseille. Seks år senere, i 1204, fikk pave Innocens III satt opp en tilsvarende. De første innretningene ble kalt «hittebarnhjul» (ruota dei trovatelli); pave Innocens bestemte at de skulle installeres i barnehjem for hittebarn slik at nødstedte mødre kunne etterlate sine barn i hemmelighet i stedet for å ta livet av dem.
Et hittebarnshjul var en stående sylinder satt inn i en yttervegg, omtrent på samme måten som en svingdør. Mødrene satte sine barn i nisjen i sylinderen og skjøv hjulet rundt. Så trakk hun i en klokkesnor (eller en klokke ble utløst ved hjulets bevegelse) slik at folk innenfor – der det gjerne var kirke eller kapell – skulle bli klar over hva som var skjedd og komme til. Et eksempel på en slik middelaldersk innretning kan fremdeles sees i Santo Spirito-hospitalet nær Vatikanet. Dette hjelpet ble satt inn i middelalderen og var i bruk frem til 1800-tallet.
Hittebarninnretningen spredte seg i de påfølgende hundreårene over resten av Europa. En nederlandsk handelsmann i Hamburg satte ut en «dreiekasse» for dette formål i 1709 ved et barnehjem. Det stengte etter bare fem år, ettersom antallet spedbarn var for høyt til at barnehjemmet finansielt kunne makte å ta seg av dem alle. Det er kjent at lignende innretninger fantes i Kassel (1764) og Mainz (1811).
I Frankrike ble hittebarnshjul (tours d'abandon, «forlattetårn») introdusert av Vincent de Paul som bygde det første hjem for hittebarn i 1638 i Paris. Hittebarnshjul ble lovfestet ved keiserlig dekret fra Napoleon den 19. januar 1811, og på det meste fantes det 251 av dem i Frankrike (ifølge forfatterinnen Anne Martin-Fugier). De var ved hospitaler som Hôpital des Enfants-Trouvés (Hospital for hittebarn) i Paris. Men antallet barn som ble etterlatt der steg til titusener per år, som en følge av de desperate økonomiske kår folk levde under, og i 1863 ble hittebarnshjulene stengt og erstattet med «mottakelseskontorer» der mødre kunne etterlate sine barn uten å oppgi sin identitet, men der de også kunne få rådgivning. De franske tours d'abandon ble offisielt forbudt ved lov den 27. juni 1904. I dag (2010) kan man i Frankrike innlegges anonymt på fødeklinikker (accouchement sous X) og etterlate sitt barn der.
I Brasil og Portugal ble hittebarnshjul (roda dos expostos , ordrett «hjul for utsatte») også benyttet, etter at dronning Maria I den 24. mai 1783 foreskrev at alle byer skulle ha sitt hittebarnshospital. Ett eksempel er det hjulet som ble installer ved Santa Casa de Misericordia-hospitalet i São Paulo den 2. juli 1825. Det ble tatt ut av bruk den 5. juni 1949 etter en fem års debatt som endte med at det ble ansett som uforenlig med det moderne sosialsystem. En brasiliansak film om emnet, Roda Dos Expostos, redigert av Maria Emília de Azevedo, fikk en filmpris i 2001.
I Italia avviklet Benito Mussolini «scaffettaen», og tilbød i stedet kvinner å føde anonymt på sykehus.
I 2000 gjenoppstod ordningen under navnet «babyklappe» i Hamburg. Over en kort periode ble det funnet fem forlatte spedbarn i byen, tre av dem var døde. I hele landet blir det på årsbasis funnet 50 forlatte barn. Ekteparet Moysich drev en familiebarnehage og mente noe måtte gjøres. De fikk tak i en barneseng fra et sykehus, fikk konstruert en dørløsning og startet å samle inn uønskede barn med en noe ukonvensjonell annonsekampanje. Årsskiftet 1999/2000 ble det hengt opp plakater på søppelkasser i Hamburg med teksten «Please don’t fill in fresh babies».
Denne første babyboksen er plassert i direkte tilknytting til en barnehage, og når alarmen går etter at det er lagt et spedbarn i sengen blir alle barnene varslet om hva som har skjedd. Slik blir det å være et «hittebarn» til en opplevelse og ikke en tragedie.
Sternipark har senere oppttet to andre leveringsposter. I tillegg har flere andre organisasjoner har fulgt opp i Tyskland nå ca. 90 babybokser. Lignende leveringsposter er opprettet i flere andre land, blant annet USA, Italia, Belgia og Japan. Sternipark har alene hatt kontakt med rundt 300 kvinner via dette prosjektet eller via nødtelefonen de operer. Så langt har de mottatt 30 babyer i babyboksene på leveringspostene.
Fra tre døde spedbarn funnet i løpet av ett år i Hamburg er tallet nå nede i fire døde spedbarn funnet i hele Nord-Tyskland over en periode på åtte år.