Hopp til innhold

Baarle-Hertog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Baarle-Hertog
Baerle-Duc
Den belgisk-nederlandske grensa i handlegata i Baarle.

Flagg

Våpen

LandBelgias flagg Belgia
RegionFlanderns flagg Flandern
ProvinsAntwerpen
DistriktTurnhout
HovedstadBaarle-Hertog
Postnummer2387
Retningsnummer014
Areal7,4 km²
Befolkning3 083 (2025) (1. januar 2014 [1])
Bef.tetthet415,5 innb./kvadratkilometer
Nettsidebaarle-hertog.be
Posisjonskart
Baarle-Hertog ligger i Belgia
Baarle-Hertog
Baarle-Hertog
Baarle-Hertog (Belgia)
Kart
Baarle-Hertog
51°26′18″N 4°55′54″Ø
Baarle-Hertog på Commons

Baarle-Hertog er en kommune i den belgiske provinsen Antwerpen. Baarle-Hertog er kjent for sin noe kompliserte grense til Baarle-Nassau i Nederland. Totalt består kommunen av 24 separate deler. Ved siden av hoveddelen (kalt Zondereigen) består kommunen av tyve belgiske eksklaver inne i Nederland og tre andre på grensen mellom Nederland og Belgia. Dessuten ligger det syv nederlandske eksklaver inne i de belgiske eksklavene, og en nederlandsk eksklave i Zondereigen.

Grensen går på kryss og tvers midt i bebyggelsen, til dels gjennom bygninger og over gater. Grensen er markert med kryss i fortau og gatelegemet. Den nederlandske og den belgiske kommunen administreres separat og innbyggerne må forholde seg til ulike administrasjoner i kommunale saker avhengig av hvilket territorium saken gjelder. Den spesielle grensen oppsto i middelalderen da grunneiendommer ble fordelt mellom lokale fyrster. Baarle-Hertog tilhørte opprinnelig hertugen av Brabant, mens Baarle-Nassau tilhørte huset Nassau. Grensen ble endelig fastsatt i 1995.[2]

Liste over belgiske eksklaver som utgjør Baarle-Hertog

[rediger | rediger kilde]
Navn og nummer [3] Areal (ha) Beskrivelse
H1, Aen het Klooster Straetje - Hoofdbraek - Loveren - De Boschcovensche Akkers - De Loversche Akkers - De Tommelsche Akkers - De Tommel - De Gierle Straat - De Reth - De Rethsche Akkers - Het Dorp - De Kapel Akkers - De Kastelein153.6448Er den største belgiske ekslaven og har selv seks nederlandske enklaver: Den består av boliger, dyrka mark og et industriområde. Grensa går gjennom et antall bygginger og inneholder deler av den tidligere Turnhout-Tilburg-banen som nå er en sykkelsti.
H2, De Rethsche Akkers2.4116Består av dyrka mark, med en forbindelse til eksklaven H1 midt ute på et jorde.
H3, De Rethsche Akkers0.3428Er del av et jordet. I ett tilfelle går grensa gjennom et skur.
H4, De Rethsche Akkers1.476Består av dyrka mark. Grensa går gjennom et hus og tre skur.
H5, De Kapel Akkers0.9245Består av dyrka mark og en bolig.
H6, Hoofdbraek1.7461Består av forskjellig typer land og grensa går gjennom et lager/fabrikk.
H7, De Loversche Akkers0.2469Grensa går gjennom to boliger, inkludert ei inngangsdør noe som har gitt huset to husnummer: Loveren 2, Baarle-Hertog / Loveren 19, Baarle-Nassau.
H8, Boschcoven - De Kastelein - De Oordelsche Straat41.8781Den nest største belgiske eksklaven og består av en blanding av boliger og dyrka mark. Grensa går gjennom en låve, en bolig og to forretningsbygg.
H9, De Kapel Akkers0.4005Grensa går gjennom en fabrikk/lager på et industrielt område.
H10, De Oordelsche Straat0.65Er for det meste dyrka mark
H11, De Oordelsche Straat0.93Er for det meste dyrka mark
H12, Boschcoven0.2822Er for det meste dyrka mark
H13, Boschcoven1.5346Grensa går gjennom rundt 20 boliger
H14, Boschcoven0.7193Grensa går gjennom rundt 13 boliger
H15, Boschcoven1.7211Grensa går gjennom rundt 16 boliger
H16, Keizershoek - Oordelsche Straat4.4252Grensa går gjennom et hus og tre skur, hvor den skifter retning tre ganger i samme skur.
H17, Moleriet Heide14.9248Landlig område med deler av den tidligere Turnhout-Tilburg-banen som nå er en sykkelsti.
H18, De Manke Gooren2.9247Er for det meste dyrka mark
H19, De Peruiters0.6851Består av flere dammer og en åker
H20, Wurstenbosch - Vossenberg1.1681Er for det meste dyrka mark
H21, Baelbrugsche Beemden1.1845Er for det meste dyrka mark
H22, De Wit Hagen0.2632Ligger sør for landsbyen Ulicoten hvor den utgjør en del av en åker og nasjonaliteten var omstridt fra 1830-tallet til 1995 (den forble "nøytal" i grensetraktaten av 26. april 1974)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ «Wettelijke bevolking per gemeente, per geslacht in 2011 en 2012 av Statistics Belgium» (på fransk). Besøkt 5. september 2014.
  2. ↑ «Europe's strange border anomaly». www.bbc.com (på engelsk). 11. desember 2017. Besøkt 3. august 2026.
  3. ↑ Whyte, Brendan (2004). "En Territoire Belge et à Quarante Centimètres de la Frontière" an historical and documentary study of the Belgian and Dutch enclaves of Baarle-Hertog and Baarle-Nassau. The University of Melbourne, School of Anthropology, Geography and Environmental Studies. ISBN 0-7340-3032-0.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Baarle-Hertog&oldid=25885494»