Azitromycin
Systematisk (IUPAC)-navn | |||||
Identifikatorer | |||||
CAS-nummer | |||||
---|---|---|---|---|---|
ATC-nummer | |||||
PubChem | |||||
DrugBank | |||||
ChemSpider | |||||
Kjemiske data | |||||
Formel | C₃₈H₇₂N₂O₁₂ | ||||
Molmasse | 748,509 g/mol | ||||
SMILES | CCC1C(C(C(N(CC(CC(C(C(C(C(C(=O)O1)C)OC2CC(C(C(O2)C)O)(C)OC)C)OC3C(C(CC(O3)C)N(C)C)O)(C)O)C)C)C)O)(C)O |
Azitromycin er et antibiotikum som brukes mot visse typer infeksjoner forårsaket av bakterier. Azitromycin benyttes blant annet til å behandle mykoplasmalungebetennelse, ørebetennelse, øvre luftveisinfeksjoner, samt infeksjon i urinveiene og livmorshals, f.eks. chlamydia og gonoré.
Azitromycin selges i Norge under merkenavnet Azitromax.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Azitromycin ble oppdaget i 1980 av en forskergruppe i det kroatiske farmasøytiske selskapet Pliva. Gruppen var ledet av dr. Slobodan Đokić, og bestod for øvrig av Gabrijela Kobrehel, Gorjana Radobolja-Lazarevski og Zrinka Tamburašev. Azitromycinet ble patentert i 1981. I 1986 inngikk Pliva og Pfizer en lisensavtale som ga Pfizer enerett til å selge azitromycin i Vest-Europa og USA. Pliva på sin side begynte å selge azitromycin i Sentral- og Øst-Europa fra 1988 merket Sumamed. I andre deler av verden begynte Pfizer i 1991 å selge azitromycin på Plivas lisens med merkenavnet Zithromax.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Rang, H. P.; Dale, M. M.; Ritter, J. M.; Moore, P. K. (2003). Pharmacology (5 utg.). Edinburgh New York: Elsevier Limited. ISBN 0-443-07145-4.
- Rang, H. P.; Dale, M. M.; Ritter, J. M.; Flower, R. J.; Henderson, G. (2012). Rang and Dale's pharmacology (7 utg.). Edinburgh New York: Elsevier/Churchill Livingstone. ISBN 978-0-7020-3471-8.