Auguste-Alexandre Ducrot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Auguste-Alexandre Ducrot
Auguste-Alexandre Ducrot.jpg
Født 24. feb. 1817
Nevers
Død 16. aug. 1882
Versailles
Statsborger i Frankrike
Utmerkelse Storoffiser av Æreslegionen, Kommandør av Isabella den katolskes orden
Alma mater École spéciale militaire de Saint-Cyr

Auguste-Alexandre Ducrot (født 24. februar 1817 i Nevers i Frankrike, død 16. august 1882 i Versailles) var en fransk general.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Ducrot ble utdannet ved militærskolen i Saint-Cyr og trådte inn som offiser i infanteriet i 1837

Han ble oberst og regimentssjef i 1853, og brigadegeneral i 1858. I løpet av sin militære karriere så han tjeneste i Afrika og Italia og under den fransk-prøyssiske krig. Året før sistnevnte krig brøt ut ble han postert til Strasbourg som divisjonsgeneral, og gjorde raskt den franske keiser Napoleon III oppmerksom på de tyske styrkers militære overlegenhet.

Men den franske krigserklæring kom likevel i 1870. Ved krigsutbruddet fikk Ducrot befalet over 1. infanterifordeling av 3. armékorps, men ble allerede 17. august sjef for korpset. Da Patrice de Mac-Mahon ble såret i slaget ved Sedan, ble Ducrot øverstkommenderende men måtte etter noen timer gi fra seg befalet til general Emmanuel Félix de Wimpffen.

Etter kapitulasjonen ved Sedan klarte Ducrot å komme seg unna. Han hadde gitt sitt æresord om å melde seg til tyskerne i Pont-à-Mousson, og fikk lov til å begi deg sit på egen hånds. Han så gjorde, og meldte seg som lovet. Men så var det slik forvirring på den overfylte stasjonen at kan klarte å komme seg unna. Han ble etter flukten sjef for den nyoppsatte 2. armé i Paris.

Fa krigen var tapt og fred sluttet, var han 1871 medlem av nasjonalforsamlingen og 1872-78 sjef for 8. armékorps. Denne stilling måtte han til slutt forlate som mistenkt for antirepublikanske sympatier.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • La journée de Sedan avec le 1er corps de l'Armée de Chalon. – Paris : Dentu, 1871
  • Wissembourg. – Paris : Dentu, 1873
  • La défense de Paris (1870–1871). 4 bind. – Paris : Dentu, 1875–78