Art Spiegelman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Art Spiegelman
Paris - Salon du livre 2012 - Art Spiegelman - 001.jpg
FødtItzhak Avraham ben Zeev Spiegelman
15. feb. 1948[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (73 år)
Stockholm[5][6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Ektefelle Françoise Mouly (1977–)Rediger på Wikidata
Barn Nadja SpiegelmanRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
SpråkEngelsk[9]
Medlem av American Academy of Arts and Sciences, American Academy of Arts and LettersRediger på Wikidata
Utmerkelser
15 oppføringer
Guggenheim-stipendiet (1990), Pulitzer-prisens særskilte hederbevisninger og utmerkelser (1992), Eisner Award (1992), Harvey Award (1992), ridder av Ordre des Arts et des Lettres (2005), Inkpot Award (1987)[10], Urhunden (1988), Siegfried Unseld Preis (2012), American Book Awards (1992), grand prix de la ville d'Angoulême (2011), Yellow Kid Award (1982), Edward MacDowell Medal (2018), SPROING-prisen (1993), Angoulême International Comics Festival Prize for Best Album (1993), Will Eisner Hall of Fame (1999)[11]Rediger på Wikidata
IMDbIMDb

Arthur Spiegelman (født 15. februar 1948) er en amerikansk tegneserieskaper. Han ble født i Stockholm, men flyttet som ung til USA sammen med foreldrene.

I 1960- og 70-årene figurerte han som en av de store kreftene innen amerikanske undergrunnstegneserier. Han begynte som profesjonell tegner som 16-åring og bidrog til blader som Real Pulp, Young Lust og Bizarre Sex, under psevdonymer som «Joe Cutrate», «Skeeter Grant» og «Al Flooglebuckle». Han grunnla i tillegg to viktige tegneserieantologier; Arcade, sammen med Bill Griffith, og RAW, sammen med hans kone og kunstneren Françoise Mouly i 1980.

I 1986 gav Spiegelman ut første bind av Maus (Maus: A Survivor's Tale, også kjent som Maus: My Father Bleeds History) en historie som handler om hvordan foreldrene hans overlevde holocaust. Bind 2 kom i 1991 og het Maus: from Mauschwitz to the Catskills. Serien fikk da mye oppmerksomhet, også fra miljøer som vanligvis ikke var så interessert i tegneserier. Det ble satt opp en utstilling på Museum of Modern Art i New York. Serien vant Pulitzerprisen i 1992 og den norske Sproingprisen i 1993.

Utover nittiårene jobbet Spiegelman for The New Yorker, hvor han sluttet rett etter terrorangrepene av 11. september 2001.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Art-Spiegelman, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ RKDartists, «Art Spiegelman», RKD kunstner-ID 237509[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000024621, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 4100[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Art Spiegelman», publisert i jeugdliteratuur.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 137747, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Union List of Artist Names, ULAN 500123900, utgitt 11. mai 2018, besøkt 14. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12093705p; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12093705p.
  10. ^ www.comic-con.org, besøkt 14. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.comic-con.org, besøkt 20. september 2021[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]