Arnulf av Holland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arnulf (Aarnout)
Greve av Holland
Arnulf av Holland
NavnAarnout van Holland
RegjeringstidHolland: 988993
Fødtca. 951
Gent, Flandern
Død18. september 993
antagelig ved Maas' utløp
ForeldreDirk II av Holland
og Hildegard av Flandern
EktefelleLutgardis av Luxemburg
BarnAdelina av Holland
Dirk III av Holland
Siegfried av Holland

Arnulf (eller Aarnout) (født ca. 951 i Gent, død 18. september 993) var fra 988 til 993 greve av Holland og Vest-Friesland. Arnulf er også kjent som Arnulf av Gent (Gandensis) etter stedet han ble født.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Arnulf stammet fra gerulfingernes slekt. Han var sønn av grev Dirk II av Holland og hans hustru Hildegard av Flandern. Første gang Arnulf nevnes er det sammen med sine foreldre, i det dokument fra 26. oktober 970. Som sin far Dirk ser vi navnet hans i mange flamske sertifikater. I begynnelsen nevnes de sammen, senere sees kun Arnulf tilbake.

I mai 980 giftet han seg med Lutgardis av Luxemburg, datter av Siegfried av Verdun, greve av Luxemburg, og Hadewig av Lothringen. Sammen fikk de tre barn:

I 983 reiste han sammen med keiser Otto II til Roma.

Hersker[rediger | rediger kilde]

Arnulf etterfulgte sin far i 988. Han fikk en delvis vanskwlig herskertid. Ikke bare var faren en av de mektigste lensherrer under det ottoniske hus i området mellom Rhinens og Scheldes munninger, men han innehadde også len under den franske krone, og var dessuten av stor betydning som havne- og vikgreve av Gent.

Likewsom sin far var han en tilhenger av ottonerne, og dmed dette kom han i konflikt mot Hugo Capet. Denne herjet stygt i Arnulfs områder og belenet ikke ham, mens hans sønn Theoderich III med de franske besittelser.[1] I midten av mai 988 oppholdt Otto III og keiserinne Theophanu seg i området som var omtvistet mellom Hugo Capet og Karl av Niederlothringen. Regionens storherrer kom til keiserinnens hoffleir; det var markgreve Gottfried av Verdun og Arnulf av Holland, Vestfriesland og Gent. Der ble antagelig etter farens død de lensrettslige forholdene som var blitt rotet til av Hugo Capet ryddet opp i, til Arnulfs tilfredshet.[2]

Arnulf var den første som førte krig mot Vest-Frieslands opprørske beboere. Han ga en del av eiendommene sine i Schieland, i dagens Rotterdam til klosterkirken i Egmond, blant annet Bergan (i dag kjent som bydelen Hillegersberg) og Schie (i dag Overschie). Dette kan ha hatt sammenheng med munkenes arbeid for å vinne land ved at vannet ble ledet bort fra myrområdene i Holland. Arnulf sørget også for at Hollands grenser mot sør ble flyttet lengre sørover.

Død[rediger | rediger kilde]

Han døde 18. september 993, antagelig ved elven Maas' munning. Sammen med flere andre familiemedlemmer er han gravlagt i abbediet i Egmond, og han ble senere kanonisert. Lutgardis ga eiendommen Rugge til Sankt Peterabbediet i Gent 20. september 993 for hennes gemals sjelefred. I juni 1005 forsonet hun seg med Vest-Frieslands opprørske innbyggere.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Dirk II av Holland 
Greve av Holland
(988993)
Etterfølger:
 Dirk III av Holland