Arne Henriksen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arne Henriksen
Foto: Tom Sandberg (ca. 2000)
Født26. feb. 1944Rediger på Wikidata (80 år)
Søndre Land
BeskjeftigelseProfessor, arkitekt Rediger på Wikidata
EktefelleLaila Haugan[1]
NasjonalitetNorge
Utmerkelser

Arne Henriksen (født 1944) er en norsk arkitekt som har arbeidet innenfor postmodernismen og som er særlig kjent for sitt arbeid med jernbane- og forstadsbanebygg.[2][3]

Henriksen vokste opp i Bærum, og ble uteksaminert ved Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim i 1971. Han ble ansatt ved NSB Arkitektkontor i 1975 og arbeidet ved dette kontoret frem til 1989, da han startet sin egen praksis. Fra 1989 til 1992 var han også professor i form og tegning ved Arkitekthøgskolen i Oslo.

Med egen praksis fra 1989 arbeidet han særlig innenfor transportsektoren, og tegnet både stasjonsanlegg og driftsanlegg for Oslo Sporveier og Norges Statsbaner, senere NSB AS. På oppdrag for sistnevnte mottok NSB Statens byggeskikkpris som byggherre for Lillestrøm stasjon, som var tegnet av Arne Henriksen. For Oslo T-banedrift har han tegnet flere stasjoner langs Holmenkollbanen, Røabanen og Sognsvannsbanen, samt alle stasjonene på den oppgraderte Kolsåsbanen. Henriksen har vunnet Houens fonds diplom tre ganger (1988, 1991 og 2008) samt Treprisen i 1996. Henriksen mottok Grosch-medaljen i 2014.[4][5]

Utvalgt virke[rediger | rediger kilde]

Vognhallen ved Lodalen driftsbanegård, tildelt Houens fonds diplom i 1991.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ nkl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gunnarsjaa, Arne (2007). Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt Forlag. s. 333–34. ISBN 978-82-7935-197-9. 
  3. ^ Ketil Kiran: (no) «Arne Henriksen» i Store norske leksikon
  4. ^ Arne Henriksen får årets Grosch-medalje (Arkitektnytt.no) Arkivert 14. mai 2014 hos Wayback Machine.
  5. ^ «Groschmedaljevinner 2014 – Arne Henriksen». Nasjonalmuseet. Besøkt 9. april 2024. 
  6. ^ Jernbanearkitekten Arne Henriksen fyller 70 år
  7. ^ Avløs base Arkivert 31. januar 2016 hos Wayback Machine., Sporveien 16. november 2014, besøkt 2. juni 2015
  8. ^ Danielsen, Arne, red. (2016). «T-banens arkitektur - meningsfull og nødvendig». T-banen - 50 historier om byens puls. Oslo. s. 72. ISBN 978-82-303-3220-7. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]