Arne Grønningsæter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arne Grønningsæter
Lederkandidater Kirkeradet (cropped).jpg
Født11. mai 1951Rediger på Wikidata (70 år)
Far Fredrik GrønningsæterRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Arne Backer Grønningsæter (født 11. mai 1951) er sosionom, forsker, fagforeningsleder og kirkepolitiker. Han er sønn av Fredrik Grønningsæter som var biskop i Sør-Hålogaland 1982 – 1992.[1] Han er gift med journalist og forfatter Olav André Manum.[2]

Grønningsæter er utdannet sosionom ved Diakonhjemmets sosialhøgskole og M.A. fra North London University. Han var leder i Norsk Sosionomforbund fra 1989 til 1992 da forbundet gikk inn i Fellesorganisasjonen. Han var styreleder for Landsforeningen mot aids i perioden 1994 til 1998.

Han var medlem av Oslo bispedømmeråd fra 1998 til 2006, leder for rådet i 2000 til 2002. Han var medlem av Mellomkirkelig råd fra 2002 til 2006 og i Kirkerådet fra 2006 til 2010. I 2006 var han kandidat til vervet som leder av Kirkerådet. Han markerte seg som talsmann for homofile i kirken.

Fra 1995 har han vært ansatt i Forskningsstiftelsen Fafo hvor han har innehatt forskjellige posisjoner som forsker, avdelingsleder for internasjonal avdeling, leder for Sør-Afrikakontoret og forskningsleder for velferdsforskning.[3] Fra 2011 er han også engasjert som førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. Han forskning har vært konsentrert om sosiale tjenester og utsatt gruppers levekår. Blant temaene som har stått sentralt er barnevern, hiv/aids, LHBT og andre marginalisert grupper. Han har også vært sterkt engasjert når det gjelder profesjonsetikk for sosialarbeidere og var i perioden 2001 til 2008 leder for International Federation of Social Workers’ etikkomite.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «– Den norske kirke har mistet en markant profil». www.vl.no (norsk). Besøkt 5. november 2019. 
  2. ^ Viggen, Eirik Dahl (30. november 2018). «Sosionomene fryktet hivsmitte på hjemmebesøk». fontene.no. Besøkt 5. november 2019. 
  3. ^ FAFOs ledelse Arkivert 18. november 2015 hos Wayback Machine.