Armin Meiwes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Armin Meiwes
Født1. desember 1961[1]Rediger på Wikidata (59 år)
EssenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kriminell[2], informatiker, KannibalRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata

Armin Meiwes (født 1. desember 1961) er en tysk kannibal som ble verdenskjent under kallenavnene «Rotenburg-kannibalen» og «Metzgermeister» (Slaktermester) da han i mars 2001 møtte en mann han hadde kommet i kontakt med over Internett for å drepe og spise ham.

Drapet[rediger | rediger kilde]

Meiwes hadde lagt ut en «annonse» på internett hvor han søkte etter en velbygd 18-30-åring som ønsket å bli slaktet. Bernd Jürgen Armando Brandes, en tysk mann som var kjent for å besøke homofile prostituerte og interessert i lemlestelse, svarte Meiwes.

Da de to møttes i mars 2001 valgte Meiwes å filme hele seansen som ikke har blitt vist offentlig. Ifølge de som har sett filmen skal det hele ha startet med at Meiwes amputerte Brandes' penis. Meiwes stekte den før de to delte måltidet. Meiwes matet hele tiden Brandes med store mengder alkohol og smertestillende, mens han lå i badekaret og ventet på å dø av blodtap. Ti timer senere var Brandes fortsatt i live, men bevisstløs. Han tok med seg Brandes inn i et rom han hadde gjort klart for anledningen. Her drepte han Brandes med knivstikk før han hengte ham opp på kjøttkroker og slaktet ham. Meiwes la så kjøttet i fryseren for å spise resten senere.

Fengsling og dom[rediger | rediger kilde]

I desember 2002 ble Meiwes arrestert etter at han på nytt la ut en annonse. Politiet oppsøkte huset hans hvor det fant menneskekjøtt i fryseren og en to-timers videofilm som viste drapet. Mengden menneskekjøtt som ble funnet tydet på at Meiwes kunne ha spist så mye som 20 kg. Armin Meiwes ble dømt til åtte og et halvt år for drapet på Bernd Jürgen Armando Brandes, og saken fikk stor medieoppmerksomhet over hele verden. Mange protesterte mot straffen, ettersom Brandes selv ønsket å bli drept og fordi kannibalisme ikke var forbudt ved lov.

Meiwes fortalte i retten at han siden han var gutt hadde fantasert om å spise skolekamerater.[3] En rettspsykiater konkluderte i 2003 med at Meiwes ikke var syk, men hadde en personlighetsforstyrrelse.[4] Da saken på nytt ble tatt opp i retten hevdet Meiwes' psykolog at han fremdeles hadde fantasier og ønsket å slakte og spise unge mennesker. 9. mai 2006 ble Meiwes dømt til livsvarig fengsel av en domstol i Frankfurt am Main.[5] Han ble i januar 2004 først dømt (av en lavere domstol i Kassel) til åtte års fengsel fordi offeret hadde samtykket til drapet. Forsvarsadvokatene argumenterte med at det var et barmhjertighetsdrap fordi offeret samtykket. Høyesterett beordret saken gjenopptatt fordi dommen var mild.[6][7] Aktoratet vurderte etter den første dommen å få ham kjent utilregnelig slik at han kunne fengsles på ubestemt tid. Domstolen i Kassel konkluderte med at han til tross for det alvorlige personlighetsavviket var strafferettslig ansvarlig for sine handlinger. Dommen la til grunn at Meiwes handlet organisert, gjennomtenkt og planmessig før og etter forbrytelsen blant annet ved at han la avgjørende vekt på at offeret måtte samtykke til drapet.[8] Psykiateren professor Georg Stolpmann vitnet om at Meiwes manglet empati.[6]

I 2007 ble det meldt at Meiwes hadde blitt vegetarianer.[9] I 2020 fikk han permisjon fra fengselet på dagtid.[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Internet Movie Database, IMDb-nummer nm2926906, besøkt 16. oktober 2015
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015
  3. ^ «German cannibal tells of fantasy». BBC News (engelsk). 3. desember 2003. Besøkt 15. mai 2020. «"I had the fantasy, and in the end I fulfilled it," he said. The fantasy first developed between the ages of eight and 12, he added.» 
  4. ^ «Cannibal is not sick says doctor». BBC News (engelsk). 29. desember 2003. Besøkt 15. mai 2020. «Heinrich Wilmer said the cannibal, Armin Meiwes, had a personality disorder but did not need to be kept in a psychiatric hospital.» 
  5. ^ a b «‘Polite, friendly’ cannibal Armin Meiwes leaves prison for day trips in disguise». The Times (engelsk). 12. mai 2020. ISSN 0140-0460. Besøkt 15. mai 2020. 
  6. ^ a b «Profile: Cannibal Armin Meiwes». BBC News (engelsk). 9. mai 2006. Besøkt 15. mai 2020. 
  7. ^ SÆBØ, ASLE HANSEN OG SUN HEIDI (9. mai 2006). «Kannibalen får livstid». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 15. mai 2020. «Aktoratet har gjort det helt klart i ankesaken at de mener Armin Meiwes aldri bør slippes ut fra fengsel. Kannibalen har innrømmet at han fremdeles fantaserer om å spise kjøtt fra unge, attraktive mennesker.» 
  8. ^ «True Crime: Was the 'Cannibal of Rotenburg' Sane? - DER SPIEGEL - International». www.spiegel.de (engelsk). Besøkt 15. mai 2020. «Germany's Federal Court of Justice is currently considering the case of Armin Meiwes, the cannibal who met his victim on the Internet and then ate him. After he was sentenced to only eight years in prison, shocked prosecutors are seeking to have him classified as insane so that he can be put away indefinitely.» 
  9. ^ THORESEN, KAMILLA (20. november 2007). «Kannibalen Armin ble vegetarianer». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 15. mai 2020. 

Kilder[rediger | rediger kilde]