Ariston fra Khíos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ariston fra Khíos
Født300 f.Kr.Rediger på Wikidata
Khios
Død3. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
Athen
BeskjeftigelseFilosof, skribent Rediger på Wikidata

Ariston fra Khíos (fl. 250 f.Kr.) var en gresk filosof som virket rundt 250 f.Kr. Han må ikke forveksles med Ariston fra Keos («Peripatetikeren») som virket noen tiår før.

Ariston var sønn av Miltiades og elev av Zenon fra Kition. En periode fulgte han også forelesningene til Polemon fra Athen, lederen av Akademiet fra 314 til 269 f.Kr.

Ariston var blant grunnleggerne av stoisk filosofi. Navnet «stoisk» kommer fra στοά ποικίλη (Stoa poikile, «den fargerike søylehallen»), som Zenon fra starten av samlet sine elever i. Den stoiske filosofien er grunnlagt på overbevisningen om at feilvurderinger ligger til grunn for emosjoner som misunnelse og raseri, og tilstreber intellektuell og moralsk fullkommenhet ved at livets viderverdigheter møtes med sinnsro. Stikkordene var apatheia (flegma), autárkeia (selvstendighet) og ataraxía (uutgrunnelighet).

Til tross for at Ariston tilhørte kretsen rundt Zeno, valgte han å konsentrere seg om de etiske aspektene ved stoisk filosofi, og avviste fysikk og logikk, to bestandeler som Zeno inkluderte. I stedet skisserte Ariston et system som på mange måter lå nærmere den tidligere kyniske filosofien. Ariston var en betydningsfull filosof i sin egen tid, men synspunktene hans ble etterhvert marginalisert av Zenos etterfølgere.

Blant Aristons mest innflytelsesrike elever var Eratosthenes.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]