Ariston fra Keos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Ariston fra Keos (Gresk: Ἀρίστων ὁ Κεῖος; flor. rundt 225 f.Kr.) var en gresk filosof i den peripatetiske skolen, og må ikke forveksles med stoikeren Ariston fra Khíos som var aktiv noen tiår etter.

Ariston, som stammet fra Ioulída på Kea, var elev av Lykon fra Troas.[1] Lykon var etterfølgeren til Straton fra Lampsakos som skolark ved den peripatetiske skolen, og etter Lykos' død rundt 225 f.Kr. ble Ariston sannsynligvis Lykons etterfølger. Ifølge Cicero[2] var Ariston en elegant mann med god smak, men han manglet tyngde og energi, noe som hindret at skriftene hans fikk den oppmerksomheten de ellers fortjente.

Kildematerialet etter Ariston består bare av noen fragmenter, men vurdert ut fra det beskjedne kildematerialet, ser det ut til han fulgte sin læremester ganske tett. Etter å ha listet opp skriftene til Ariston fra Khíos, skriver Diogenes Laertios, at Panaitios og Sosikrates, begge fra Rhodos, tilskrev alle disse verkene Ariston «Peripatetikeren», dvs. Ariston fra Keos, med unntak av brevene.[3] Athenaios[4] tilskriver ved flere anledninger et av disse verkene, Dissertations on Love, til Ariston fra Keos.[5] Et av verkene av Ariston som Diogenes Laërtius ikke nevner, bærer tittelen Lyko,[6] sannsynligvis til læremsterens ære. To epigrammer i Anthologia Graeca,[7] blir vanligvis tilskrevet Ariston fra Keos, uten at det finnes bevis for at det er korrekt.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Fortenbaugh, W., White, S., Aristo of Ceos: Text, Translation, and Discussion. Transaction Publishers. (2006). ISBN 0-7658-0283-X
  • Diogenes Laërtius: «Ariston» fra Khíos i Lives of the Eminent Philosophers. 2:7. Oversatt av Robert Drew Hicks. Loeb Classical Library.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Diogenes Laertios, v. 70, 74
  2. ^ Cicero, de Finibus, v. 5
  3. ^ Diogenes Laërtius, vii. 163, se i Ariston fra Khíos i Lives of the Eminent Philosophers
  4. ^ c, Deipnosophists, x. 419, xiii. 563, and xv. 674
  5. ^ Athenaios, Deipnosophists, x. 419, xiii. 563, og xv. 674
  6. ^ Plutarch, de Aud. poet. 1.
  7. ^ Anthologia Graeca, vi. 303, og vii. 457